Siste fredag i januar inviterte selskapet som via en mobilapp formidler overskuddsmat fra butikker og serveringssteder, på en aldri så liten jubileumsmarkering.
På menyen stod kake og smoothie av overskuddsfrukt (selvsagt) og grønt fra butikker på Tøyen.
Blant gjestene var forskere fra SIFO, FN-sambandet, Matvett, samt partnere og aktivister som innledet om ressurssituasjonen globalt. Det ble fortalt om oppvåkning blant bedrifter i ordningen, om statistikk og råd for å minimere matsvinnet i de tusen hjem, og om grepene som blir gjort på bransjehold. Det hele ble avrundet med en paneldebatt.
Too Good To Go-gründer Sophie Wiik oppsummerer litt av firmaets korte historikk:
– Vi feirer treårsdagen, i løpet av de siste tre årene har det skjedd utrolig mye. Vi har gått fra null til ti ansatte, og vi samarbeider med over 1200 forskjellige bedrifter rundt i landet. Fra sør til nord, og til og med på Svalbard – det er stas, forteller hun. – Til nå har vi reddet 1,5 millioner porsjoner med spiselig mat fra søppeldøden, og det er det jo alle matredderne som har stått for – utrolig kult!, sier hun.
Hun forteller hvordan det hele startet.
– Vi var en gjeng i København under studietida som blant annet drev med dumpsterdiving, og vi snakka stadig mer om matsvinn, som jo er et av de største miljø- og klimaproblemene. Problemet med at vi rett og slett ikke spiser opp det vi tar med hjem og fyller kjøleskapet med. Når idéen begynte å konkretisere seg satte vi opp ei hjemmeside og vi fikk en student til å lage en app. Det var ikke gått mer enn et par måneder etter at prototypen var ute før det var en norsk journalist som ringte og spurte om vi ikke skulle lansere i Norge. Da tok en annen fra teamet og jeg nattbussen til Oslo, og så ble det bare til at jeg gikk ut av det danske og startet det norske selskapet.
I januar 2016 ble den første maten reddet via appen til Too Good To Go.
– Vi hadde tidlig et møte med Matvett, og de har backet oss veldig siden og vist vei – spesielt inn i bakerbransjen, som vi fokuserte mest på i begynnelsen. Scandic var også tidlig ute med å heie på det vi driver med. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at etablerte krefter tør å bakke opp og satse på unge innovatører som ikke har annet enn en god men kanskje litt rar idé å begynne med, sier Wiik.
Hun erfarte at aktører de snakket med i starten oppgav at de ikke hadde svinn.
– Vi fikk omlag halvparten til å teste det ut, og når de så at de kastet mat likevel hadde de ikke problemer med å anerkjenne det. Det har vært en enorm holdningsendring på noen få år, både i bransjen og blant forbrukerne, som vi jo også snakker mye med.
Matsvinn påvirker både økonomi, miljø og ressursutnyttelse. Kartlegging viser at vi kaster 355.000 tonn mat i Norge. Matbransjen står for 1/3, mens det er forbrukerne som kaster mest – hver 8 handlepose, tilsvarende 42,1 kilo per person.
Sprer seg i Europa
– Er dere fortsatt bare i Danmark og Norge, eller har appen spredt seg?
– Nei, nå kan du redde mat via appen vår i Frankrike, Tyskland, England, og Spania er nettopp lansert. Du åpner den, og så får du melding via GPS om hvor nærmeste spisested er som har mat til overs, hva de tilbyr, til hvilken pris. Du får jo aldri vite nøyaktig hva du får, for det er jo en del av overraskelsen – det bestemmes av hva som er igjen når de stenger. Hentetiden er kort, det kan være ti minutter før stengetid. Maten er jo betalt, så det er svært sjelden at folk ikke henter.
I Storbritannia melder selskapet på nettsidene at de globalt snart har reddet 10,5 millioner måltider, noe som utgjør nær 21.000 tonn CO2.
Norge et foregangsland
Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn, og er matbransjens samarbeidspartner inn mot forskning myndigheter. De kommuniserer tips, råd og informasjon både ut mot forbrukerne og medlemsbedriftene.
Naturpress snakket med kommunikasjonssjef i Matsvinn, Anne Marie Schrøder, etter paneldebatten:
– Din jobb er å få medlemsbedrifter som konkurrerer seg i mellom med å selge mest mulig til å begrense forbruket, og dermed salget – er ikke det et paradoks?
– Matvett ble jo startet av matbransjen selv nettopp fordi vi forstår at vi har en jobb å gjøre for å kaste mindre mat. Vi må jo ha en matbransje som leverer mat til det norske folk. Kjedene konkurrerer seg i mellom – det er et sunt marked, og vårt mandat er å stimulere alle aktørene, store og små, til å ta bedre vare på maten. Det er ressurskrevende å produsere, tilberede, distribuere og selge mat.
– Så ja, det er et paradoks, men mat må vi jo ha for å leve. Det er spennende nå å følge skiftet mot en grønnere måte å tenke på både hva som er sunt for oss og hva som er sunt for verden. Det tror jeg norsk matbransje også ønsker å være med på.
– Er det egentlig litt opp til dere? Burde kanskje myndighetene egentlig stramme inn på rammeverket for å hjelpe markedet til å prioritere de klima- og ressursmessige faktorene over markedsmessig lønnsomhet?
– Tvert i mot. Norge er basert på samarbeid via frivillige avtaler, og det fungerer godt. Bransjeavtalen om reduksjon i matsvinn, som er forpliktende, mellom fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner, handler om at alt matsvinn i Norge skal halveres innen 2030. Da er myndighetene på kommunalt nivå ansvarlig for å rapportere om hva folk kaster, det skal legges til rette for matdonasjon, og regelendringer, der det måtte være barrierer som skaper matsvinn. Matbransjen på sin side er forpliktet til å levere data på sitt matsvinn og jobbe med tiltak. Dette er et godt eksempel på samarbeid og denne avtalen jobber vi i Matvett med å følge opp hver dag, og det er ingen andre land som har en slik avtale som går fra jord og fjord til bord.
– Nå har vi 11 år på oss, og jeg synes myndighetenes innsats er ganske bra. Vi tror ikke at forskrifter og reguleringer gjør at bransjen blir mer ambisiøs, for da blir det ofte til at man bare gjør det man må. Nå kan aktørene konkurrere om å bli best i klassen, og det har vi troen på. Nå skal det likevel utarbeides en matkastelov i Norge på anmodningsvedtak for Stortinget, men vi har tro på at den blir komplementær til det arbeidet som er på gang, og at hovedfokuset i en lov blir å få alle bedriftene med i Bransjeavtalen.
– Om vår avtale er unik, og utfordringen er global – er det en eksportmulighet her, i alle fall til våre naboland?
– Ja, den norske modellen har blitt presentert for både Danmark og Sverige, og i en EU-plattform mot matsvinn hvor vi er også med, så det er mange som nå på lignende vis jobber med frivillige avtaler. Det fremstår som et alternativ til en del forbud som er presentert spesielt i Frankrike, og som flere land har jobbet med å følge opp.
– Forpliktelsene blir ikke nødvendigvis mindre i en frivillig fremforhandlet avtale enn ved en forskrift, men det ligger en motivasjon i at det er opp til hver enkelt å gjøre innsatsen. Vi har derfor troen på at andre land kommer opp med lignende avtaler. Det som har vært heldig her hjemme er at initiativet kom fra matbransjen – vi kom til myndighetene, mens det kan virke tyngre i andre land der myndighetene er først ute med initiativet.
– Har dere merket en holdningsendring blant folk flest etter at ord som bærekraft, engangsplast og klimakrise er flyttet frem på medienes forsider – kanskje særlig det siste året?
– Absolutt. Forbrukerne blir mer bevisste, og de stiller flere krav – og det gjør vi klart overfor matbransjen. Om noen år så vil ikke forbrukerne velge butikker eller serveringssteder som ikke har tenkt bærekraft fra A til Å, både hvor maten kommer fra, hvor den skal, og hvilket avtrykk den har på klima og miljø. Det er utrolig viktig at bransjen blir utfordret av bevisste forbrukere, og så er det en stor masse der ute som er vanskeligere å nå.
