Målsettingen til Norsk Elbåtforening er å bidra til et teknologiskifte over til elektriske driftssystemer i båter som ferdes langs kysten. Slike systemer gir redusert CO2-utslipp og mindre forurensning i form av sot og støy til glede for alle som ferdes på og ved sjøen.

De vil også være et kontakt- og informasjonssenter for elektriske driftssystemer i båt, og gi medlemmene fordeler ved installasjon og bruk av slike systemer i båtene sine. De vil videre være høringsinstans for myndighetene angående lover og vedtekter for båtlivet, og de vil arbeide for en utbygging av lademulighetene langs kysten.

MDG med på laget

Foreningen har som mål å påvirke opinionen og politikerne slik at det blir iverksatt tiltak som stimulerer til et mindre miljøavtrykk fra båtlivet. Nasjonal talsperson for Miljøpartiet de grønne, Arild Hermstad, uttalte sist sommer til NRK at de vil satse på utslippsfri småbåtflåte.

Annonse

– Vi kommer til å fremme et forslag om å sette av fem millioner kroner til avgiftsfritak på elbåter, sa Hermstad da.

De ble imidlertid ikke hørt, og bransjen fant ingen støtte eller lettelser fra Stortinget i inneværende budsjett.

Større utslipp enn fergetrafikken

Styreleder Henrik Torgersen sier til Seilmagasinet at utslippene fra fritidsbåtene i følge tall fra Statistisk sentralbyrå kan være så høye som 700.000 tonn CO2 årlig, og disse utslippstallene har heller ikke kommet tydelig frem i det nasjonale klimaregnskapet før nå.

Henrik Torgersen (Foto: Elbåtforeningen)

– Når klimaregnskapet viser at landets ferger slipper ut bare 400.000 tonn CO2  så er utslipp fra fritidsbåter overraskende høyt. Det er stor iver for å redusere utslippene fra ferger, men det har så langt ikke vært innført noen tiltak for å redusere utslipp fra fritidsbåtene, tvert i mot. Utviklingen går feil vei, hvor båtene blir stadig større, og får større motorer, sa Torgersen i intervjuet med Seilmagasinet.

Et virkemiddel som Elbåtforeningen vil ha politisk backing for, er momsfritak, som har vært en suksess i elbilpolitikken. Dette har fått fart både på utviklingen og utskiftningen av bilparken, men Torgersen forteller til Seilmagasinet at Norge både har ingeniørene og et bevisst og kjøpekraftig marked.

– Europa har sagt ja til Paris-avtalen, så ny teknologi må komme. Om vi skaper en større målgruppe med gulrot, så kan det gi norsk båtindustri en unik mulighet, sa Torgersen. Han beregner at prisfallet på ny teknologi så snart volumet øker sammen med en villet politikk så kan elbåter være konkurransedyktig på pris i løpet av få år.

Ål og hydrofoil – svenskene i ledelsen

Den store utfordringen for konkurransedyktige el-alternativer i skjærgården har vært rekkevidde, vekt og pris. Store batteripakker har vært tunge og kostbare, men nå kan bransjen dra veksler på teknologiutviklingen som elbilindustrien driver frem.

Nå synes det å være svenskene som kommer først på markedet med elbåter med fart og rekkevidde som konkurrerer med fossilmotorene. De svenske produsentene X SHORE og Candela kommer på markedet til våren med båter som bruker henholdsvis semihydrofoil (inspirert av havål) og hydrofoiler til å minske motstanden og få mest mulig stille og utslippsfri fart og rekkevidde ut av batteriene. X Shore Eelex har en toppfart på 40 knop, men da kommer du ikke særlig langt. I 25 knop skal den holde i 2,5 timer, og nærmer du deg snekkefart så skal den holde 100 nautiske mil.

Billig er det imidlertid ikke for en i hovedsak åpen båt på 6,5 / 8 meter, og magasinet Båtliv har kalkulert en norsk prislapp på rundt tre millioner for den korteste utgaven.

Den andre svensken som i følge Daily Mail skal sveve over vannene til sommeren er Candela Seven, og som fullblods hydrofoil skal den være tilnærmet lydløs, siden det bare er propellen og vannvingene som er i vannet.

Uten motorstøy, utslipp, eller et skrog som slår mot bølgene kan måkeskrik igjen bli lyden av skjærgårdssommer (Foto: Candela)

Med skroget over bølgene er energiforbruket redusert med 75 %, og i en idealfart på 30 knop har den en rekkevidde på rundt 50 nautiske mil i følge produsenten. Den 25 fot lange karbonfiberbåten med plass til fem er imidlertid også i første omgang for dem som setter pris på stillheten. 2,2 svenske millioner må de første kundene ut med til våren, men adm dir Gustav Hasselskog i Candela fortalte Daily Mail at de allerede har passert 150 bestillinger.

Han legger imidlertid vekt på at et økt volum vil få ned prisen, og at en lavere pris også er et hovedfokus i den videre utviklingen.

Vinning og spinning

I følge Candelas hjemmesider bruker en 7,5m lang planende fritidsbåt 12-18 ganger mer drivstoff enn en familiebil. Samtidig er energien i en kg bensin rundt 15 ganger mer energieffektiv enn kilovekten av de beste batteriene. Dette er utfordringen som elbåtbransjen står overfor; de søker å dekke forbrukernes krav om å reise fort og komme langt.

Statistikken som den svenske produsenten Candela bruker for å illustrere utslippene fra småbåtflåten. (Skjermdump)

Samtidig nærmer antallet fritidsbåter i Norge seg nå en million, i følge Kongelig norsk båtforbund , og godt over 60 % av disse er motordrevne. Elbåtforeningen har som mål at alle nye båter skal være utslippsfrie innen 2025, men det å skulle forsøke å skifte ut 600.000 motorbåter vil også ha et enormt klima- og ressursavtrykk. Derfor vil det være spesielt spennende å følge med på i hvilken grad den nye foreningen fronter muligheten for å skifte drivverket i den eksisterende båtflåten til utslippsfrie alternativ, og om det grønne skiftet vil kunne endre noe på båtfolkets krav om å kunne reise langt og fort. I så fall vil Norsk Elbåtforening ha større sjanse til å nå nå målene sine. Naturpress har forsøkt å få en kommentar fra Elbåtforeningen, og oppdaterer om denne kommer.