Carolina Schmidt (Foto: Wikimedia Commons).

Av Natalie Sauer (CHN)

Annonse

Den chilenske regjeringen har nominert miljøvernminister Carolina Schmidt til å lede de neste klimaforhandlingene i regi av FN. Det er åtte år siden en kvinne sist hadde denne rollen.

Biografien til Schmidt ble lagt ut på FNs hjemmesider for klimaendringer for en kort stund siden.

Presidenten er ansvarlig for å lede komplekse og sprikende forhandlinger fram mot en ambisiøs avtale. Av de siste 24 klimamøtene som FN har holdt, har sju blitt ledet av kvinner, og ingen siden Maite Nkoana-Mashabane i 2011, den gang utenriksminister i Sør-Afrika.

Chile meldte seg frivillig til å være vertskap for den 25. klimakonferansen i Santiago, etter at Brasils nye president Jair Bolsonaro trakk seg. I januar sa Schmidt til avisen La Tercera av hun hadde “slåss som ei bikkje for at Chile skulle overta vertsrollen.”

– Da jeg skjønte at Brasil vurderte å trekke seg ut av COP25 ringte jeg til vårt tekniske team og fortalte dem om det. Jeg spurte dem om hvilke sjanser vi hadde til å påta oss ansvaret. Det unisone svaret lød: “Ingen. Vi vil aldri kunne gjøre det; det innebærer enormt mye arbeid”, sa hun.

Schmidt hevder hun så ringte til utenriksdepartementet, der hun ble møtt med liknende skepsis. Hennes siste telefon gikk til president Sebastián Piñera.

– Presidenten spurte meg: “Hvor mye vil det koste?” Og han la til: “Hvis du klarer å skaffe nok midler til å iverksette det, la oss gjøre det, om vi så skal jobbe dag og natt”, sa hun.

Kilder har anslått kostnadene ved å arrangere FN-forhandlingene til å ligge mellom 80 og 100 millioner USD (ca 680 til 860 millioner kroner). Schmidt uttalte til La Tercera at investeringer i fornybar energi og biologisk mangfold vil kunne tilføre chilensk økonomi mellom 1 og 1,3 mrd kroner.

Carolina Schmidt har vært leder for et offentlig organ i Chile som best kan betegnes som et kvinnedirektorat. Schmidt har gjort seg bemerket ved å forsøke å trekke kjønnsdebatten inn i klimasaken, ettersom kvinner fortsatt bærer en uforholdsmessig del av byrdene ved global oppvarming. Hun har presset på for at det i FN skal bli et sterkere søkelys på kvinners sårbarhet, og dette skal hun også ha gjort under et regionalt møte for Latin-Amerika og Karibia, ifølge profilsiden hennes på FNs hjemmesider.

I sine bestrebelser for å demonstrere Chiles innsats for klimaet, har Schmidt som målsetting å legge fram for nasjonalforsamlingen landets første klimalovgivning i august i år. Hittil har få detaljer om planen blitt kjent, men Schmidt har sagt at loven tar sikte på å legge juridiske retningslinjer for klimaforpliktelser inn i den chilenske forfatningen, og som pålegges landets administrative organer, fra departementer til de lokale rådhus.

Annonse

I en erklæring som er sendt til CHN sier leder for Greenpeace Chile, Matías Asun, at nominasjonen av Schmidt er et framskritt for kvinners representasjon i klimakonferansene. Men han mener at de grepene hun tar i de nærmeste månedene vil vise om hun er den rette lederen for “det viktigste toppmøtet som noensinne har blitt holdt i Chile”.

– Vi kommer til å høre erklæringer, debatter og inderlig ordbruk, men alle disse må gjenspeiles i fakta, sa Asun. – Her må vi følge nøye med på de temaene som i dag setter regjeringen og ministeren i posisjoner som er opplagt selvmotsigende, og det er her troverdigheten ved regjeringens rolle som vertskap settes på spill.

Chiles strømleveranser er i dag avhengig av kulldrift, påpeker Asun. Dette medfører lagring av eksplosiver i Mina Invierno i Patagonia, nær nasjonalparker.

Miljølederen mener at “tusenvis av voksne og barn lever i såkalte ofrede soner i Chile, områder belemret med kullfyrte kraftverk som har gitt rekordhøye forurensingsnivåer”.

Sårbarheten til Chiles isbréer, og de voksende skogplantasjene og landbruksarealene som er avhengige av stadig minkende vannressurser i elvene, er også et problem, sier Asun. Det samme gjelder for en voksende lakseindustri i innsjøer sør i landet.

– Alle disse problemene er i ferd med å bli svært alvorlige, og plasserer Chile blant de ti landene i verden som er mest utsatt for ulike typer utslag av ekstremvær, så som skogbranner, mineralutslipp, røde innsjøer, smeltende isbréer og påfølgende tørke, sier Asun.


Denne artikkelen ble først publisert på Climate Home News.