Carl I. Hagen og Siv Jensen, begge FrP (Foto: Flickr).

Carl I. Hagen kalte CO2 for “den livgivende gassen” i sitt spørsmål til Siv Jensen. Denne gangen har imidlertid Hagen lagt inn et lite “hvis” i sin begrunnelse, noe som kanskje antyder et standpunkt i bevegelse.

Annonse

Spørsmålet fra Hagen til Jensen lyder slik:

“Kan Finansministeren utvirke at det settes opp en liste med anslag på kostnader for det norske samfunn for skatte – og avgiftsordninger, utgifter for forbrukere og bedrifter og utgifter for offentlig virksomhet som i hovedsak er begrunnet med å redusere CO2 utslipp av såkalte klimahensyn?”

Som begrunnelse for spørsmålet har Hagen skrevet dette:

“Finansministeren har tidligere svart at inntektstapet for staten som følge av særregler for avgifter på el-biler er 11.220 mill kr. Det er imidlertid en rekke ordninger og pålegg for å redusere CO2 utslipp i Norge, samt avgifter som CO2 avgift på drivstoff, elektrifisering av sokkelvirksomhet, regler for bygg og anlegg, etc. Hvis det ble klarlagt at CO2 ikke har noen merkbar betydning for klimaendringer er alle kostnader for samfunnet for å redusere CO2 bortkastet (redaksjonens uthevelse). Derfor er det av stor interesse å få et anslag for de totale kostnader for landet som følge av den vedtatte politikk for å redusere utslipp av den livgivende gassen CO2.”

Carl I. Hagen har i flere år gjort seg bemerket med sin avvisning av at klimaendringer er menneskeskapte, og har brukt ordet “klimahysteri” om kampen for å stoppe klimagassutslippene.

I 2016 fikk Hagen beskjed fra partileder Siv Jensen om at han må rette seg etter FrPs partiprogram, der klimaendringene anerkjennes som menneskeskapte.

Siv Jensen må imidlertid sies selv å ha vært noe motvillig til å akseptere dette.

I april 2015 svarte hun nei på spørsmål om hun var overbevist om at klimaendringer er menneskeskapte, og hun svarte ja på oppfølgerspørsmålet om hun var i tvil om det samme. Daværende politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, stilte spørsmålene. I etterkant sa Siv Jensen at hun var blitt unyansert framstilt i intervjuet.

Se video fra intervjuet her.

 

I svaret til Carl I. Hagen på Stortinget denne uken skriver Siv Jensen dette:

“Regjeringen vil bygge klimapolitikken på markedsbaserte og kostnadseffektive tiltak. Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er, og skal være, sektorovergripende virkemidler i form av klimagassavgifter og omsettbare utslippskvoter. Som et tillegg til kvoter og avgifter brukes direkte reguleringer, standarder, avtaler og subsidier til utslippsreduserende tiltak, herunder støtte til forskning og teknologiutvinning.

Konkret utforming av virkemidler i klimapolitikken gjøres i forbindelse med de årlige budsjettene. Dermed vil tiltak på klimaområdet prioriteres opp mot andre behov, blant annet med utgangspunkt i en kostnadsvurdering. Det er et mål å gjennomføre tiltak til lavest mulig kostnad.

Regjeringens klimapolitikk og bakgrunnen for denne omtales jevnlig i meldinger til Stortinget, jf. for eksempel Meld. St. 1 (2018-2019). Jeg er enig i at det er ønskelig med en samlet oversikt over kostnaden og statens utgifter ved klimapolitikken. Finansdepartementet vil bidra til at dette blir bedre belyst.

Klimapolitikken reduserer norske utslipp. I Norges siste rapportering under FNs klimakonvensjon fremgår det at utslippene av klimagasser i 2020 vil kunne være 20–23 mill. tonn CO2-ekvivalenter høyere enn anslått hvis en ser bort fra tiltak og virkemidler innført siden 1990. CO2-avgiften er det enkeltvirkemiddelet som har bidratt mest til utslippsreduksjoner siden 1990.”

Det er ikke innlysende hva Siv Jensen mener med ordlyden i siste avsnitt. Det siste året det foreligger statistikk, 2017, var Norges klimagassutslipp målt i CO2-ekvivalenter 3 % høyere enn i 1990. I 2016 og 2017 gikk utslippene litt ned, men var altså fortsatt høyere enn det de var i 1990.

Norge er et av få land i Europa som ikke har klart å kutte sine klimagassutslipp målt mot 1990.