Ill.foto: Pixabay

I flere medieoppslag om insektdøden i det siste, kommer det fram en rekke løse påstander om økologisk landbruk. Mange av påstandene er allment utbredte oppfatninger her i landet, men de er likevel lite å stole på.
Nyere forskning peker i motsatt retning: Økologiske landbruksmetoder er det som kan redde de livsviktige insektene.

Intensivt landbruk er problemet

Oppslagene om insektdøden stammer fra artikkelen “Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers”.
Forskerne som står bak denne artikkelen, trekker fram tap av insektenes habitater til intensivt landbruk og urbanisering som den viktigste driveren. På andre plass kommer forurensning – hovedsaklig på grunn av sprøytemidler og kunstgjødsel.
Videre peker forskerne på at omlegging til mer bærekraftige økologisk baserte systemer er «urgently needed» for å dempe og reversere insektdøden og gi rom for insektpopulasjonene til å ta seg opp igjen. Denne løsningen samsvarer godt med andre forskningsfunn, som viser at økologiske løsninger og mer biomangfold i åkrene både er bra for insektfaunaen og gir mindre problemer med skadedyr på avlingene.

Vanlig ugrasmiddel skader insekter

Hvilke plantevernmidler som er problematiske, er heller ikke bare opplagt. At insektmidler skader insekter er vel knapt overraskende for noen.
Men at også mye brukte ugrasmidler og soppmidler har vist seg å være svært problematiske for insektene, er mindre kjent.
En studie fra 2018 påviser for eksempel at det mest brukte ugrasmiddelet i verden, det som utgjør hele 40% av sprøytemiddelbruken også i Norge, har alvorlige negative effekter på honningbiers tarmflora. Etter hvert har man forstått at nettopp tarmfloraen er av vesentlig betydning for helse og overlevelse, også for insekter.

Økologi er nøkkelen

Annonse

En rekke praktiske erfaringer, både gjennom vårt eget prosjektarbeid og andres, viser at formidling av kunnskap om økologiske dyrkingssystemer har flere positive effekter. Småbønder i områder der folk har manglet mat, har fått markante økninger i avlinger, mer tørkesterk jord, bedre tilgang på matvarer og bedre økonomi, som følge av omlegging til økologisk bærekraftige metoder. Se for eksempel erfaringer fra danske Økologisk Landsforening og det norske Utviklingsfondet, og les om Indias risrevolusjon.
Det er altså altfor lettvint å konkludere med at økningen i bruken av plantevernmidler på global basis er uunngåelig.

Nyere studier, som for eksempel artikkelen “Crop yield gap and stability in organic and conventional farming systems”, peker også på at med økologiske metoder som rehabiliterer jordprosessene over tid, vil økologiske avlinger øke og jorda bli mer stabil. Det er altså ikke nødvendigvis slik som enkelte påstår, at omlegging til økologisk landbruk vil øke miljøproblemene, på grunn av økt arealbehov. Tvert imot er konklusjonen etter en omfattende gjennomgang av hundrevis av publiserte studier, metastudien fra Washington University  “Organic agriculture key to feeding the world sustainably”, at økologisk landbruk vil kunne produsere tilstrekkelige avlinger, være lønnsomt for bønder, beskytte og forbedre miljøet, og være tryggere for gårdsarbeidere.

Også en ny rapport fra tenketanken IDDRI, omtalt i the Guardian nå i februar, “An agroecological Europe in 2050: multifunctional agriculture for healthy eating“, konkluderer med at agroøkologi i Europa kan gi befolkningen et sunt kosthold, ta vare på et levende biologisk mangfold og samtidig møte klimaendringene.

Regenerative løsninger

Insektdøden har komplekse årsaker, men bunner i et agroindustrielt system som først og fremst tjener seg selv, på bekostning av miljøet og framtidas muligheter for matproduksjon.
Agrobusiness og industrielt landbruk står for om lag 1/3 av verdens klimagassutslipp, bruker brorparten av verdens ferskvannsressurser, skader det biologiske mangfoldet, forurenser og ødelegger matjorda og dreper insektene. Mer av dette, løser ikke problemene dette systemet selv har skapt.

Det vi trenger nå, er derfor å videreutvikle et regenerativt landbruk basert på solid fagkunnskap og økologisk bærekraftige prinsipper. Slikt landbruk kan bygge opp igjen det biologiske mangfoldet, matjorda og insektfaunaen, som agrobusiness og industrielt landbruk har ødelagt.
Nyere og pågående forskning tilsier at et økologisk bærekraftig, karbonbindende regenerativt landbruk både vil kunne gi nok mat og redde verdens insekter.


FAKTABOKS 1 (ved artikkelforfatteren)

Tvangsmodning med sprøyting
Mer enn halvparten av maten som forbrukes i Norge, har sin opprinnelse fra andre land, der bruk av sprøytemidler øker, blant annet til såkalt tvangsmodning. Dette innebærer at den nesten modne avlingen sprøytes med giftstoffer kort tid før høsting, for at alt skal bli modent samtidig. Flere ulike stoffer brukes til dette formålet, som fører til økt bruk av plantevernmidler, på bekostning av insektene og miljøet generelt.
Tvangsmodning med sprøyting er normalt ikke lovlig i Norge, men har vært tillatt på fôrkorn, på dispensasjon fra Mattilsynet.
Bruken av plantevernmidler til tvangsmodning har også ført til at de Europeiske grenseverdiene, altså hvor mye rester av plantevernmidler de enkelte fôr- og matprodukter får inneholde, er blitt satt opp, iflg. Mattilsynet.

 

FAKTABOKS 2 (ved artikkelforfatteren)

Økende sprøytemiddelbruk også i Norge 

Mange tror at det brukes lite av «problematiske plantevernmidler» i Norge. Vi ser også påstander om at bruken av plantevernmidler i Norge går ned, slik det kunne ha vært dersom myndighetenes strategier hadde lykkes.
Fakta om plantevernmiddelbruk i Norge framgår av Mattilsynets statistikk over omsetning av plantevernmidler her i landet. Denne statistikken viser ingen reell nedgang de siste 20 årene. 2014 var et unntaksår, med ekstra høy omsetning før ny forskrift kom i 2015.
Salget av plantevernmidler i Norge ligger altså rimelig stabilt rundt 700-800 tonn virkestoff pr år, til tross for en nedgang i fulldyrket areal på bortimot 10 % i samme periode (ifølge SSB) og en økning i bruk av såkalte lavdosemidler, altså midler som har ønsket effekt med mindre mengde virkestoff.
Nå skal det sies at bønder flest ikke liker å bruke sprøyta. De vet godt at det som er oppi den, er gift. Det står på pakningene. Men de fleste bønder gjør det som antas lønnsomt på kort sikt. Det blir de rådet til – og det ser mange seg nødt til med dagens økonomi i landbruket.