Mannen i Møre og Romsdal er et av sju fjellpartier i Norge som er under kontinuerlig overvåkning fordi det anses som særlig ustabilt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) konstaterer at det ustabile fjellpartiet ved Mannen sannsynligvis ligger rett ved grensen mellom ufryst fjell og tining av permafrost, og at dette bidrar til den høye risikoen.
Universitetet i Oslo (UiO), det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, skriver at NGU har funnet at avsetningene til tre tidligere fjellskred ved Mannen tyder på at de raste ut for mellom 10 000 og 12 000 år siden. Det var kort tid etter at isen hadde smeltet ut av dalen etter siste istid. Tre til seks ytterligere hendelser foregikk fra samme skråning for omkring 5000 år siden.
Et permafrost-tilfelle
Spørsmålet geologene stiller seg er om klimaet har noe med dette å gjøre, og hvis ja, om lignende klimaforhold i dag eller i framtida kan føre til at det kan gå flere skred.
– Hvis temperaturen i bakken er under 0 grader året rundt, er berggrunnen og alt vanninnholdet frossent. Denne tilstanden heter permafrost. Kontinuerlig fryst is i sprekker kan virke som sement og stabilisere fjellsida. Når bakketemperaturen går over 0 grader, blir is til vann, og permafrosten tiner. Vann på smeltende is kan virke som glidemiddel, og økt vanninnhold i fjellet kan utøve høyt trykk på berggrunnen. Da får vi en veldig ustabil situasjon, sier geologen Paula Hilger.
Hilger disputerer ved UiOs Institutt for geofag i april med avhandlingen «Rock-slope failures in Norway – temporal development and climatic conditioning».
– Men ved Mannen spiller sikkert også vanntrykket en viktig rolle, sier Hilger.
Rekonstrueringer av klima og permafrost tilbake i tid tyder på at det har vært en sterk økning i nedbør og sannsynligvis ikke noe permafrost i fjellet da skredhendelsene ved Mannen skjedde for 5000 år siden, skriver UiO.
