– Det er kritikkverdig at myndighetene ikke samarbeider bedre for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt i petroleumsvirksomheten. Dette kan i verste fall få svært negative konsekvenser for miljøet i et sårbart og verdifullt område, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

I rapporten refereres det til en undersøkelse som viser at det er god tilgang på oljevernressurser, men at utstyret ikke er tilpasset forholdene i Barentshavet. Det er ikke bekreftet med øvelser at oljevernet vil fungere som planlagt i farvann med is.

– Miljødirektoratet, som stiller krav til beredskapen, og Kystverket, som har ansvar for den nasjonale oljevernberedskapen, samarbeider ikke godt nok. Ved en ulykke vil det også være krevende å koordinere de private og offentlige aktørene, påpeker Foss.

Annonse

Petroleumsaktiviteten i nordområdene har økt de siste årene.

Klima, isforhold og mørketid, sammen med dårlig utbygd infrastruktur, gjør det vanskelig å redusere konsekvensene av et utslipp, slår rapporten fast.

Riksrevisjonen påpeker at det er oljeselskapene har hovedansvaret for beredskapen, men at både staten og kommunene har en viktig rolle dersom det skulle skje en ulykke. Kystverket skal kunne overta ledelsen av oljevernaksjonen, men etaten har lite kjennskap til oljeselskapenes beredskapsplaner, hevdes det i rapporten. Konklusjonen som trekkes er at grensen mellom statlig og kommunal beredskap ikke er tydelig.

– Overser miljøfaglige advarsler

Både Naturvernforbundet og Miljøstiftelsen Bellona reagerer på Riksrevisjonens anmerkninger.

Naturvernforbundet mener at resultatene fra Riksrevisjonens undersøkelser må få konsekvenser, både for oljeselskapene og myndighetene. Tross manglene i beredskapen har man i lang tid gitt full gass for oljeboring uten tanke på konsekvensene, skriver forbundet i sin reaksjon på rapporten.

Naturvernforbundet har bitt seg merke i at det ifølge rapporten er for lite samhandling mellom Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet i arbeidet med utbyggingsplaner, og at seismikkrådgivingen fra myndighetene er ikke tilstrekkelig systematisk og kunnskapsbasert.

– Samtlige regjeringer siden 2000-tallet har oversett de miljøfaglige advarslene mot flere av oljefeltene i nord.  I sterk kontrast til påstanden om en forsvarlig oljeforvaltning, har de gamblet på at det vil løse seg med bedre teknologi en gang i framtida. Det er på tide med et kraftig oppgjør med den forvaltningen som har vært gjeldende de siste årene. Nå må hensynet til miljø og sikkerhet bli satt i høysetet. Her må oljeminister Freiberg komme på banen, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

Hun får følge av leder for Bellona, Frederic Hauge.

– Når Miljødirektoratet kommer med  faglige råd, blir anbefalingene sjelden eller aldri fulgt. Samtidig kritiseres klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å ikke sikre et bedre grunnlag for å vurdere risikoreduserende tiltak, sier Hauge.

“På torskens hjemmebane”

Hauge setter rapporten i sammenheng med de nylig utlyste 48 blokkene i Barentshavet.

– Det er alvorlig når man har den offensiven inn i sårbare, arktiske områder som vi senest så i siste TFO-forslag, hvor Regjeringen utlyser 48 blokker i Barentshavet. Dette er et område som huser et stort antall spesialiserte arktiske arter, og er torskens hjemmebane samt et av områdene i verden med høyest tetthet av sjøfugl.

– Her har vi et olje- og energidepartement som durer på, miljømyndigheter som ikke er i stand til å sikre gode nok risikoanalyser, flere store utslipp av farlige kjemikalier til tross for nullutslippsmål, et oppsett hvor det er lagt opp til at olje- og energidepartementet låser miljømyndighetene ved å godkjenne utbyggingsplaner før utslippssøknader skal vurderes, og hvor samarbeidet mellom de to partene generelt fremstår som noe av et skinnprosjekt (Frederic Hauge).