Siden 2015 har tallet på nye kullkraftverk som hvert år har blitt etablert, falt med 84%, skriver The Guardian.

Annonse

Fullførte kullkraftverk har blitt mer enn halvert siden 2015, viser tallene i rapporten fra Global Energy Monitor.

Og det er de fallende prisene på fornybare energiformer som svekker kullsektoren. I tillegg peker analytikerne på at det er økende politisk vilje til å kutte i CO2-utslippene, og at det nå er mer enn 100 finansielle institusjoner som svartelister kullprodusenter.

– Kun et spørsmål om tid

– Det er kun et spørsmål om tid før kull hører fortiden til, verden over, sier Neha Mathew-Shah fra miljøorganisasjonen Sierra Club, og en av forfatterne av studien.

Kullkraftanlegg som stenger ned blir det også stadig flere av, og over halvparten av dem hører til i USA. Dette til tross for Trump-administrasjonens anstrengelser for å holde liv i kullbransjen.

Likevel er ikke bildet helt entydig. I rapporten advares det mot et mulig comeback for kullkraft i Kina. Satelittfoto viser at utviklere har gjenopptatt bygging av flere titalls anlegg som tidligere har blitt stengt ned.

Norsk smutthull 

Og finansiering av kullkraftverk er fortsatt mulig, også fra norsk side.

I Norge besluttet Norges Bank i 2015 at Oljefondet skulle trekke seg ut av kull. Men nyere undersøkelser som Greenpeace, Framtiden i våre hender og tyske Urgewald i fellesskap står bak, viser at Oljefondet fortsatt har 74 milliarder kroner investert i kullselskaper. Årsaken er at regelverket sier at det kan investeres i selskaper som har mindre enn 30% av sine inntekter fra kull.

Miljøorganisasjonene mener ifølge Dagens Næringsliv at regelverket er for svakt, og at 32 kullselskaper til burde vært tatt ut.

– Tallene lyver ikke. Norge og Oljefondet er fortsatt altfor tungt investert i kull. Norske politikere må handle nå og sette en sluttdato for alle kullinvesteringer, sier Martin Norman, leder for bærekraftig finans i Greenpeace.