Bildet er hentet fra en promovideo til Tanap, et gassrørledningsprosjekt støttet av Verdensbanken.

Annonse

Verdenbanken møter kritikk for at den fortsetter å støtte utvikling av fossilt brensel, trass i at det har blitt gjort tiltak for å rydde i porteføljen.

Banken får honnør for å ha sluttet å gi direkte lån til kullfyrte kraftverk, for å ha lovet å kutte i støtten til utvinning av olje og gass, og for å ha økt sine budsjetter til ren energi.

Men de siste fem årene har gruppens støtte til olje og gass faktisk steget, og kull har fått drahjelp av indirekte subsidier, viser en analyse gjort av den tyske NGO´en Urgewald.

Studien, som omfatter innsyn i 675 aktive investeringer, viser at 21 milliarder dollar gikk til finansiering av fossil energi i årene 2014 til 2018. Selv om finansieringen av ren energi økte raskt holdt den ikke tritt med fossilsektoren. Tallene der var 7 mrd USD eller 15 mrd USD, avhengig av om storskala vannkraft regnes inn eller ikke, samt andre prosjekter med diskutable miljøfordeler.

– Det er en stor skuffelse å se at Verdensbankgruppen fortsetter å yte så mye offentlig finansiering av fossil energi, sier rapportens forfatter Heike Mainhardt. – Banken underminerer dermed fullstendig sin egen innsats for fornybare energikilder, såvel som målene i Parisavtalen.

En talsperson for Verdensbanken forsvarer aktiviteten ved å si at rapporten fra Urgewald “tegner et skjevt bilde av arbeidet vårt i energisektoren”. Inkluderingen av “prosjekter som er arvet, og der finansieringen ble godkjent for mange år siden”, betyr at “de substansielle endringene som har skjedd innen Verdensbankens energifinansiering det siste tiåret, ikke avspeiles”, sier talspersonen.

I siste regnskapsår godkjente banken tilsammen 20,5 mrd USD i finansiering av klimatiltak, la han til, dermed oppfylles 2020-målet to år før planen.

Rapporten kommer bare dager etter at Verdensbanken bekrefter ansettelsen av ny president, David Malpass, Donald Trumps valg.

Miljøvernere har uttrykt bekymring for at den tidligere statssekretæren i USAs finansdepartement vil nedprioritere klima, i tråd med Trumps politikk. Men Malpass gjorde det tidlig klart at han ser på klimaendringer som et “nøkkelproblem”, og at han ikke vil reversere forbudet mot kullfinansiering.

– Når vi ser på bakgrunnen hans er vi veldig nysgjerrige på med hvilket alvor han vil ta hånd om bankens klimaengasjement, sier en talsperson for Urgewald, Moritz Schröder-Therre, til Climate Home News.

– Bankens medlemsstater utenfor USA, særlig de mektige europeiske aksjonærene som for tiden omstrukturerer sine egne energisystemer hjemme for å minske klimafotavtrykkene sine, bør forsikre seg om at Malpass stanser bankens fossilbusiness og øker støtten til utviklingslands etablering av klimarobuste energisystemer som kommer de fattigste til gode, i stedet for business og politiske eliter, sier Schröder-Therre.

Urgewald-rapporten fant at Verdensbanken økte finansieringen av gass fra 1,5 mrd USD til 2,2 mrd USD fra 2014 til 2018. Støtten til fornybart, store vannkraftverk inkludert, økte betydelig fra 0,5 mrd USD i 2014 til 2,0 mrd USD i 2018.

Den avdekket også at det finnes en bakdør til støtte for kull. I mars 2016 lånte datterselskapet MIGA (Multilateral Investment Guarantee Agency) ut 783 millioner USD til Deutsche Bank og japanske Mizuho Bank. Midlene var øremerket den sørafrikanske energigruppen Eskom for å støtte et “kapasitetsutvidelsesprogram”. Blant andre formål blir midlene brukt til å finansiere transportnett for elektrisitet fra Eskoms nye kullfyrte kraftverk.

Banken støttet kull-, olje- og gassinvesteringer i Ghana, Kenya, Mauritania, Elfenbenskysten, Mozambique, Senegal, Egypt, Tanzania, Nigeria og Burkina Faso, ifølge undersøkelsen. Fossilprosjekter i disse landene fikk fordeler som skattekutt, konsultasjoner eller assistanse til utforming av lover.

Blant de kontroversielle prosjektene som er trukket fram i studien, er Trans Anatolian Pipeline (Tanap), en 1.800 km lang gassrørledning gjennom Aserbajdsjan og Tyrkia (bildet). Banken har ytt 800 millioner USD i lån og en garanti på 1,1 mrd til prosjektet, noe som har blitt kraftig kritisert, både av hensyn til klima, korrupsjon og menneskerettigheter.

Utviklingsinstituttet har også gitt 935 millioner USD i lån og kreditter til et offshore gassfelt i Ghana, som i sin tur baner veien for oljefelter.

Verdensbanken og det Internasjonale pengefondet holder vårmøter fra 12. til 14. april i Washington.


Denne artikkelen ble først publisert på Climate Home News.