Espen Monserud fra "Vi kan bedre" ved en av lyskassene med reklame i Oslo sentrum.

Les oppdatering: Aksjonen 17. mai ble kansellert

Skrevet 28. april: En gruppe bestående av kunstnere, miljøvernere og aktivister har dannet plattformen “Vi kan bedre”. Fra det ståstedet vil de ta litt av det offentlige rom tilbake fra kommersielle interesser.

I fem norske byer vil dette merkes på nasjonaldagen 17. mai. Planen er at reklameplakatene i tilsammen 250 reklamebokser i disse byene da skal være tatt ned. I boksene vil det i stedet være plassert kunstverk, produsert av gruppens medlemmer eller av andre bidragsytere som gruppen nå inviterer inn. Mellom 12 og 15 personer arbeider aktivt med prosjektet i de fem byene.

Annonse

Aktivistenes begrunnelse for aksjonen er at det offentlige rom tilhører alle, ikke bare bedrifter og organisasjoner som har råd til å kjøpe folks oppmerksomhet.

“Vi mener at det offentlige rom bør være et forum for dialog, debatt og idéutveksling, spesielt på 17. mai”, skriver gruppen i en pressemelding. De hevder videre at sosial ulikhet, forurensning, klimaendringer og masseutslettelse er problemer som er forårsaket av forbrukerkapitalismens prosesser – og at det er reklamen som er med på å drive det fram.

Et lite utvalg av reklamekasser fra Oslo sentrum.

– Et estetisk og demokratisk problem

Subvertising er ikke et nytt fenomen, men det nært beslektede begrepet adbusting er mer kjent. I mange storbyer rundt om i verden har reklameknusing – adbusting – vært praktisert i varierende grad i mange år, og det canadiske nettverket AdBusters har eksistert siden 1989.

– Det visuelle riket i det offentlige rom tilhører alle. Men i dag har du ikke noe valg om du vil se reklame eller ikke, sier en talsperson for “Vi kan bedre”, Espen Monserud, til Naturpress.

Han er ikke profesjonelt utøvende kunstner selv, men beskriver seg som aktivist og mental miljøverner som bidrar med installasjonskunst og gatekunst.

All reklamen i det offentlige rom er både et estetisk og et demokratisk problem, mener han.

– Det utgjør en massiv kommunikasjonskanal til de som har penger – profitterende selskaper som har råd til å ha disse reklameskapene. I tillegg finnes det reklame mange andre steder der du ikke får velge det vekk selv, slik som på handlevogner og bensinpumper. Total mengde med reklame er så stor at vi klarer ikke å prosessere det, sier Monserud.

Reklameplassene benyttes ikke bare av private selskaper, men det forsvarer ikke bruken, etter hans oppfatning.

– Kommuner og andre offentlige myndigheter får også en mulighet til å ytre seg på disse flatene, men jeg mener de kan gjøre dette på andre måter, sier Monserud.

Gruppen finansierer aksjonen med en crowdfundingkampanje som hovedsakelig skal bekoste print av plakatkunsten. Nettsiden www.vikanbedre.com brukes av publikum til å sende inn kunstverk til aksjonen og med mulighet til å bidra med penger til utskrifter.

– Vi driver mentalt miljøvern

– Gjør dere ikke noe ulovlig når dere fjerner reklame og setter opp kunst?

– Vi er litt usikre på om det er ulovlig. Vi ruller sammen de eksisterende plakatene og legger dem under. Vi ødelegger dem ikke. Foreløpig har vi ikke fått noen juridiske reaksjoner, bare av og til noen vektere som forsøker å jage oss, eller tilfeldig forbipasserende som mener vi gjør noe galt.

– Hvis vi hadde ødelagt de plakatene som er der, eller kastet dem, så ville det vært vandalisme eller skade på eiendom. Men vi tenker at det som står i det offentlige rom, det tilhører alle, sier han, og understreker at de er helt åpne om hva de gjør.

– Det er fordi vi mener det vi gjør er riktig. Vi driver mentalt miljøvern.

Monserud forteller at det er lett å utføre utskiftningen av innholdet i reklamekassene.

– Vi har egenproduserte nøkler som vi bruker for å komme inn i lyskassene. Det er veldig enkelt.

Fra T-banestasjon i Oslo.

“Reklame er komplisert”

Ifølge Espen Monserud ble reklametrykket utendørs i Oslo merkbart større etter at bysyklene kom. Han forklarer det med at selskapene Urban Infrastructure Partners og Clear Channel gjorde en avtale med Oslo kommune der de fikk lov å sette opp en reklameplakat for hver tolvte lås.

– Finnes det ok reklame?

– Jeg har ikke lyst til å diskutere enkeltreklame – er dette bra nok eller ikke bra nok … Det kan jo både handle om en kampanje fra en kommune, eller en reklame for Pepsi Max. Det er reklame som medium som vi ønsker å vekke en oppmerksomhet rundt.

– Hva med den frie presse som hviler på annonseinntekter?

– Reklame er et nødvendig onde – du kommer ikke unna det. Men jo mer reklame det er, jo mindre tjener man på hver enkelt annonse. Hvis reklame hadde vært noe du så en sjelden gang kunne det ha vært noe fint og flott, men nå er det så tett at det for aktørene handler om å bruke det halve sekundet de har til rådighet, optimalt. Til å skaffe seg oppmerksomheten.

Espen Monserud har tro på et system der reklame eksempelvis reguleres med avgifter. Og han mener ikke at all kommersialitet er av den dårlige sorten.

– Selskaper er også opptatt av å fronte gode verdier og tenker ikke bare på inntjeningen sin. Så derfor er dette komplisert.

– Hva håper dere skal bli effekten av aksjonen 17. mai?

– Jeg håper vi skal klare å skape en debatt om reklame eller noen av de temaene som kunstnerne som vi slipper til, tar opp. Vi regner ikke med å endre noe med denne aksjonen, men vi er en kraft av mange ulike krefter som presser på. Kanskje vekker vi et engasjement hos noen mennesker.

– Er dere forberedt på negative reaksjoner?

– Ja.

Fra T-banestasjoner i Oslo.

Klimakrisen henger sammen med reklame og forbruk

Klimakrisen er direkte knyttet til omfanget av reklamen, mener Monserud.

– Total mengde med reklame er så stor at vi klarer ikke å prosessere det, sier Espen Monserud.

– Det å be oss om å forbruke mer i disse tider er en svært dårlig idé! Klimaendringene er i stor grad resultatet av forbruket av varer, og av transport av alle mulige ting. Problemet er hele det økonomiske systemet, og reklame er det samme som å kaste mer ved på bålet. Jeg ser en veldig tydelig sammenheng mellom reklame og miljøproblemer og klimakrisen, og forurensing både lokalt og globalt.

– Ser dere på dere selv som del av en ny tidsånd, kjennetegnet blant annet av skolestreiker for klima, Greta Thunberg og Extinction Rebellion?

– Absolutt, og vi er en grasrotbevegelse. Både Extinction Rebellion og FridaysForFuture er veldig spennende ting som skjer, men selv er jeg mer for det trege – den sakte endringen.

Dersom de klarer å samle inn pengene vil de etter 17. mai dokumentere det de har gjort. Fram til 11. mai jobber aksjonistene med å samle inn flere kunstarbeider som skal plasseres inn i reklamekassene, og de ønsker seg bidrag fortsatt, sier Monserud.


Alle foto: Naturpress.