Naturbrukselevene ved Tomb VGS i Råde i Østfold gjør en ekstra innsats i år, for de livgivende, pollinerende insektene.
Tomb har flere studieretninger, men landbruksfag utgjør som før kjernen i skolen. Det er dyr i fjøset, og traktorer på jordene.
Insektdød og trusler mot det biologiske mangfoldet er tema som også tas på alvor av elever og lærere på Tomb, og i inneværende skoleår har man gått praktisk til verks. Denne uka ble prosjektene vist fram.
For å skaffe villbiene egnede steder å klekke eggene sine har elevene laget insekthoteller i både stor og liten skala. De fleste av de små blir tatt med hjem til den enkelte elev for å gjøre nytte for seg der, men noen blir også hengt opp i skogkanten ved jordene på Tomb.
Elevene har i tillegg bygget et stort insekthotell av en tørr trestokk som er boret fullt av små hull. Den blir selve hovedbølet for insektene på Tomb som er på jakt etter klekkesteder.
– Det er slett ikke bra med insektdøden – det er viktig for landbruket at det er mye bier, sier Håkon Solberg i VG3 landbruk, mens han og klassekamerat Signe Elisabeth Grepperud lar drillene perforere tømmerstokken.
– Villbiene trenger disse klekkestedene, men i tillegg er det viktig at det finnes kantsoner i landbruket, der det vokser blomster som biene liker, legger Signe Elisabeth til.
– Alle bør sette opp insekthotell
Lærer Guro Saurdal Heen konstaterer at det er nettopp de solitære villbiene som har problemer.
– Vi mener å ha merket at det er færre av dem her på Tomb også, for vi sliter litt med pollinering av frukttrærne, og derfor setter vi opp insekthotell. Det er viktig at hullene er dype nok, minst 5 cm og gjerne 20 cm, slik at snylteveps og fugler ikke får ta seg inn. For insektene er dette det samme som fuglekasser er for småfuglene, en fødestue, sier hun, og oppfordrer alle til å gjøre det samme – sette opp insekthoteller.
Verd å merke seg er at insektene, i alle fall humlene, også trenger mus. For mus lager reir som blir naturens egne insekthoteller – humlebol.
Blomsterengene trenger mager jord
Prosjektet på Tomb ble født og fikk sin oppstart i mars i år.
Rektor Morten Thomassen kontaktet Rune Aae, biolog ved Høgskolen i Østfold, for å drøfte om de i fellesskap kunne løfte utfordringene med skrantende biologisk mangfold opp i lyset. Og, ikke minst – gjøre noe konkret med det i form av læring for kommende generasjoner av bønder, som jo elever ved Tomb godt kan tenkes å bli.
– Problemene for biomangfoldet, og dermed insektene, har vært kjent i årevis. Ikke så sterkt i Norge, men særlig Frankrike og Tyskland har hatt store problemer her i Europa grunnet utstrakte monokulturer som hviler på bruk av mye sprøytemidler. Her i Norge driver vi smartere sprøyting, og det er mer kontrollert, sier Rune Aae.
Artikkelen fortsetter under bildet
Han viser fram et felt i hagen på Tomb, der elevene sår inn blomsterengfrø. Det er forøvrig noe alle kan gjøre i sin egen hage. I dag gis det stedvis støtte til å etablere sone for pollinerende insekter i miljøstripene, gjennom regionalt miljøprogram (RMP).
– Men miljøstripene må ikke inneholde ugras som senere blir et problem på jordene, understreker Aae. – Å etablere en blomstereng i næringsrik jord er en utfordring. Skal det bli helt vellykket bør en skrape vekk jordlag øverst og komme ned til sand og skrinn jord. Da får du masse blomster – disse artene tåler nemlig ikke konkurranse med tett grasdekke, da kveles de, forklarer han.
Viktige faktorer for mangfoldet
Rune Aae mener det finnes fire-fem viktige faktorer å bite seg merke i når man leter etter løsninger for det biologiske mangfoldet i kulturlandskap og utmark.
– Det er fullt mulig å få til dette, sier han. – Men vi trenger at hageeiere tør å ha rufsete hager, vi må ha bønder som etablerer nektarproduserende blomsterenger i miljøstripene, vegvesenet må skjøtte veikantene mere smart og særlig slutte å slå når det er mest blomster, og ikke minst må kommunene slutte å bygge ned viktige arealer for biologisk mangfold.
– Og jeg vil legge til; skogbrukets flatehogst er ikke bra, og er på ingen måte bærekraftig med tanke på artsmangfoldet.
I noen områder i Norge har vi store kornåkre der det nesten ikke finnes næring for insekter.
Sidsel Marie Gjerlaug, lærer ved Tomb VGS.
Tilskudd fra myndighetene
En av de andre lærerne som har hånd om prosjektet er Sidsel Marie Gjerlaug. Hun minner om at myndighetene nå stimulerer til tiltak i landbruket rettet mot mangfold.
– I år ble det for første gang i Viken gitt tilskudd til etablering av blomstereng i de eksisterende miljøstripene, pluss et par andre tilskudd. Det gjør det lettere å komme i gang, for det er snakk om dyre frø. Det er en liten start på å få bedre rammebetingelser, og det har stimulert oss også, sier hun.
Hun mener at selv om forholdene i Norge er annerledes enn i land med større grad av industrilandbruk, er ikke monokulturer fraværende som problem her til lands heller.
– I noen områder i Norge har vi store kornåkre der det nesten ikke finnes næring for insekter, slår hun fast.
Artikkelen fortsetter under bildet
Morgendagens bønder må se behovet for mangfold
Noe av det viktigste ved arbeidet de har utført ved Tomb i dette prosjektet er det som skaper holdninger hos elevene, mener Sidsel Gjerlaug. Mangfold er ikke nødvendigvis noe dagens bønder har «behøvd» å tenke på, mens neste generasjon får dette rett i fanget.
– Driftsformen har hatt noe å si. Mange av dagens bønder har ikke vært avhengige av mangfold, og har derfor heller ikke sett utfordringen. Driver man med korn og kylling, så er det bare det du gjør. Men driver man med frukt og bær er dette helt essensielt, sier hun.
Gjerlaug registrerer at elevene har hatt det morsomt med mangfoldprosjektet på Tomb, og hun gir dem ros for å være flinke til å tenke nytt.
– Vi må bygge holdninger hos de unge slik at de ser det store bildet, ser at det er viktig med mangfold. Det er kanskje vanskelig å endre noe hos de eldre bøndene, men de unge kan ta i mot. Det er her vi må sette inn støtet.
Alle foto: Naturpress
