Finlands klimastrategi hviler på bærekraftig forvaltning av skogene. Foto: Flickr/Mikko Muinonen.

Av

Finland skal være karbonnøytralt innen 2035, ifølge en koalisjonsavtale som ble offentliggjort mandag. Landet har dermed satt seg en av verdens korteste tidsfrister for å klare målet.

Etter over en måned med forhandlinger har fem partier blitt enige om målet, med den påtroppende sosialdemokratiske statsministeren Antti Rinne som pådriver.

Annonse

Rinne sa til reportere at det er på tide å “investere i framtiden”. Han presenterte klimastrategien som del av en pakke der økt økonomisk satsing på velferd inngår.

Den nye regjeringen uttalte at klimamålet skal lovfestes, og revideres i 2025.

Som en demonstrasjon på åpenhet valgte noen av statsrådsmedlemmene å ta trikken til pressekonferansen som ble holdt i det offentlige biblioteket, ifølge en tweet av den finske journalisten Heli Suominen.

I motsetning til nabolandet Norge, som har satt et enda tidligere karbonnøytralitetsmål – 2030 – har Finland ikke til hensikt å lene seg til kjøp av CO2-kvoter i andre land, selv om dette skal opp til vurdering i 2025.

Målsettingen er et kompromiss mellom De Grønne og venstrepartiene, og det tidligere så dominerende Senterpartiet. De Grønne ønsket å nå nullmålet på utslipp enda tidligere, og argumenterte med at Finland har et lederansvar som et rikt land. Venstre og Senterpartiet var bekymret for skog- og industriinteressene.

Programmet er ønsket velkommen i miljøkretser. Det inneholder skattereformer, investeringer i jernbane og naturvern, samt bærekraftrestriksjoner på bruk av tre til energiproduksjon.

– Folk krever hurtigere klimahandling, og det er det vi skal få, sa Sini Harkki i Greenpeace Norden, i en erklæring. – Å bygge verdens første fossilfrie, bærekraftige samfunn kommer til å kreve mye mer enn fine ord på papir, men vi er klare på at vi skal få det til. Vi skal ta fatt på en spennende reise.

Tøffere krav vil måtte iverksettes for å stanse klimaeffektene fra høy skogsavvirkningsgrad og bruken av torv til energiproduksjon, la hun til.

Målsettingen vil sette spørsmålstegn ved investeringer i nye cellulosefabrikker. Tømmeravvirkningen har steget fra 68 millioner kubikkmeter i 2015 til anslagsvis 75 til 77 i fjor. En planlagt fabrikk i Kemi ventes å gi ytterligere 4,5 millioner m3 i etterspørsel, og flere fabrikker er foreslått i Kemijärvi og Kuopio.

– Dette er skadelig for skogen som karbonresipient, sa Hanna Aho, en miljøverner i non-profit nettverket Fingo. – Å klare null i 2035 avhenger virkelig av hva som skjer der.

Samtidig trenger landet å fase ut fossil energi og torv; disse står for 40% av energiforbruket.

– Det må komme et systemskifte, sa Karoliina Auvnen, forsker ved Alto Universitet og medforfatter av en  studie på hvordan Finland kan bli fossilfri.

Hurtog oppskalering av vind-og solkraft må med, og oppvarming og transport må elektrifiseres – alt må skje i én investeringssyklus, sa Auvinen. Bruken av bioenergi øker med 10 % i dette scenariet, i hovedsak kommer dette fra avfall i landbruket og skogsavfall som sørger for bærekraften.

Lauri Muranen, en talsperson for fagforeningsnettverket SAK, støtter ambisjonsnivået under forutsetning av at regjeringen utvikler et tydelig veikart for hver sektor. Spesielt torvindustrien er en nøkkelarbeidsgiver i visse regioner.

– Hvis vi ønsker å være seriøse i dette, er vi nødt til å fase ut torv. Det betyr ingen arbeidsplasser i torvproduksjon. Det er ikke alltid en hyggelig historie å fortelle til folk. Det viktigste er å forberede seg i god tid, slik at det ikke kommer som en overraskelse, sa Muranen til Climate Home News.

– Finland kan ikke gå veien alene, la han til. – Vi mener det er viktig at Finland prøver å influere på EU, og vi gjør ikke dette bare for oss selv.


Denne artikkelen ble først publisert på Climate Home News.