Det alarmerende volumet av ulovlig trevareimport ble påpekt i en undersøkelse allerede i 2012. Nå viser en ny rapport at situasjonen ikke har endret seg.
Alvorlig svikt
– Det er særlig urovekkende at det fortsatt importeres store volum av trevarer som potensielt kan bringe med seg noen av de mest alvorlige skogskadegjørerne som finnes. Dette til tross for at disse er regulert i norske lover og forskrifter, sier Bjørn Økland, seniorforsker ved NIBIO.
Han forklarer at slike ulovlige treprodukter i importen til Norge egentlig burde kunne oppdages og stanses allerede ved rapportering av varenummer og opphavsland. Tollstatistikken i den nye rapporten kan imidlertid tyde på at det mangler både informasjon og rutiner for at dette skal kunne skje.
– Om dette er tilfelle, så er det en alvorlig svikt tatt i betraktning at svært ødeleggende skogskadegjørere kan bli med på lasset.
Ifølge seniorforskeren er det også vanskelig å kontrollere importen kun ved hjelp av enkeltprøver fra trevareparti i havner:
– Av gammel vane tenker man at prøvetaking skal skje når varer kommer til havnene, men dette er en ganske håpløs oppgave når det er store varemengder.
Fryktet barkbille er en trussel
Potensielt kan det følge med fremmede arter av insekter, sopp, nematoder eller planter som kan gjøre skade i norske skoger. Det er svært vanskelig å utrydde en fremmed art etter at den har ankommet og etablert seg i norsk natur.
Importstatistikken viser at ulovlig tømmer og trevare importeres til Norge fra både Nord-Amerika og Asia.
– De alvorligste eksemplene finner vi i importstatistikken fra Nord-Amerika, hvor det har vært importert bartrevirke som potensielt kan føre med seg arter som «mountain pine beetle», «southern pine beetle» og furuvednematode. Den førstnevnte arten forårsaker for tiden det mest omfattende barkbilleutbrudd i kjent historie, og vår stedegne furu er en av flere furuarter som er mottakelig for denne nordamerikanske barkbillearten, opplyser han.
Behandling virker ikke
Import av bartrevirke fra Nord-Amerika og andre områder, som blant annet Kina, hvor furuvednematoden finnes, har vært regulert i forskrift siden 1986. I noen tilfeller kan eksportøren behandle trevarer med blant annet varme eller gassing for å oppnå lovlig eksport sammen med et eget sertifikat.
– Men i denne importstatistikken inngår trevarer av et slikt volum at slike metoder ikke er realistiske, sier Isabella Børja, seniorforsker ved NIBIO og ekspert på soppsykdommer.
Hun setter dessuten et stort spørsmålstegn ved om denne type gassing vil hindre overlevelse av for eksempel soppen Phellinus weiriiinne i veden. Også denne arten er regulert i norsk lov og er et alvorlig problem i nord-amerikanske barskoger.
Økt import fra Asia
Fra Asia har det i de siste årene vært økende import av løvtrær i form av stokker, kubber, vedtrær og kvister som potensielt kan føre med seg skadeinsekter. Importen var særlig stor i 2017, det siste året forskerne har tolldata for.
– Her kan det bli med betydelige skadegjørere på løvtrær og frukttrær, som asiatisk sitrustrebukk, asiatisk løvtrebukk og asiatisk askepraktbille. I løpet av de siste to årene har norske reguleringer kommet på plass også for disse artene, men vi ser at det likevel skjer import av trevarer som trolig er i strid med reguleringene, forteller Økland.
Ulovlig hogst
Norge er i dag en del av tømmerforordningen som skal bidra til å stoppe handel med tømmer og trevarer fra ulovlig hogst.
I ulike deler av verden er slik hogst svært ødeleggende for verdifulle skoger og for mennesker som er avhengig av disse skogene i deres liv. Ulovlige hogst bidrar til avskoging både i tropiske og boreale skoger, og representerer mellom 7 og 14 % av de totale CO2-utslippene fra menneskelige aktiviteter.
Trenden de siste tiårene har vært at importen som potensielt kan forbindes med brudd på tømmerforordningen har vært sterkt synkende. Men det er enkelte land som fortsatt har en betydelig eksport av slike varer til Norge.
– Rapporten viser at Norge i noen tilfeller kan bidra til handel med tømmer og treprodukter basert på tropiske treslag og hogst som på annen måte er ulovlig. Dette må man se nærmere på for å kunne avgjøre om eksporten fra disse landene faktisk representerer brudd på tømmerforordningen, sier NIBIO-forskeren.
Tidlig kontroll
Ifølge Økland må det en overvåking av tollstatistikken til for å få informasjon på et tidlig tidspunkt om det finnes handelsstrømmer som krever tiltak fra forvaltningen. Dette gjelder særlig import som kan føre til irreversible introduksjoner av svært alvorlige skogskadegjørere.
– De involverte forvaltningsinstitusjonene bør undersøke nøye i hvilket omfang det har skjedd import som er ulovlig, understreker Økland.
– Dessuten er det viktig at de utreder hvorfor slik import skjer tross reguleringer, og hva som skal til for at disse reguleringene skal bli fullt ut effektive. Om ikke det skjer, vil Norge trolig fortsette å importere tømmer og trevarer med høy risiko, avslutter han.
Artikkelen er først publisert på NIBIOs hjemmesider.
