Arnodd Håpnes, fagrådgiver i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet.
- Annonse -

Naturvernforbundet etterlyser en økt innsats for naturvern fra Regjeringen og næringsaktører i Norge i lys av den nye spesialrapporten fra FNs klimapanel om klima og landarealer.

– Klima- og naturkrisene henger sammen. Dette gjelder årsakene, men også for løsningene. Politikere og næringsaktører må prioritere vern og restaurering av skog og myr, endringer i kosthold og jordbruk, og utslippskutt som monner for å løse klimakrisen og beskytte økosystemer og arter, sier Arnodd Håpnes, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Klimapanelets nye rapport viser at nedbygging av landarealer truer ikke bare naturmangfold, men også naturlige lagrer for klimagasser. Samtidig er klimakrisen en enorm trussel mot naturen.

Naturvernforbundet påpeker at variert, gammel skog er avgjørende for karbonlagring og klimatilpasning, og mener at i Norge trues skogen av flatehogst og bygging av skogsveier og hytter.

– Det kan ta 150 år for en ny skog å tilbakebetale utslipp fra flatehogst. Skogbrukets beste klimabidrag er derfor å la skogen stå, sier Håpnes.

Kritiserer næringsaktører for manglende forståelse og endringsvilje

Under lanseringen av rapporten til IPCC i Oslo torsdag, var fem representanter for nærings- og interesseorganisasjoner til stede, og holdt innlegg. Blant dem adm. dir. Per Skorge fra Skogeierforbundet, konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft og generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Bondelaget.

Naturvernforbundet er skuffet at disse næringsaktørene ikke kom med noen nye ambisjoner på rapportens lansering, på tross av de alarmerende rapportene som er kommet fra FNs klima- og naturpaneler.

– Bondelaget jobber fortsatt mot nydyrking av myr og mobiliserer til omkamp med myndighetene om saken. Bondelaget vil ikke endre produksjonen, og mener det er bærekraftig det de gjør i dag. Som Bondelaget påstår Skogeierforbundet at de er bærekraftige på tross av all kunnskap som faktisk sier det motsatte når det gjelder klima- og naturutfordringene. Skogeierforbundet skal hogge mer, gjødsle og bygge veier. De snakket ikke om de metodene som er viktigst for klima og miljø – skogvern, lukket hogst og å la skogen stå flere tiår lenger før den hogges, sier Håpnes.

Naturvernforbundet savner også en økologisk forståelse hos Statkraft.

– Statkraft snakker bare om at Norge er best på fornybart og at vi skal ta ut mye mer fra skogen og lage bioenergi og biodrivstoff, noe som ikke er et bra svar for naturmangfoldet. Fjerne natur så må vi erstatte, sier Statkraft, men problemet er at vi ødelegger sårbar og verdifull natur og erstatter den med grantrær eller annen natur som er svært langt dårligere økologisk sett. Det er ikke bare å erstatte en rik naturskog med å plante nye trær og tro at alt er bra. De mangler fullstendig et økologisk perspektiv, sier Håpnes.

Pleym i Greenpeace: – Vi er i en akuttsituasjon

Frode Pleym, leder i Greenpace Norge, er ikke overrasket over FN-rapportens innhold og konklusjoner.

– Vi har lenge visst at måten vi produserer mat på, og hva slags mat vi produserer, er viktig for å løse klimakrisen. Denne rapporten bekrefter at for eksempel produksjonen og forbruket av kjøtt må kraftig ned, sier Pleym.
Han mener landområder er og blir en nøkkel i å løse klimakrisen.

– Det er fordi både skog, myr og slettelandskap tar opp karbondioksid. Vi har misbrukt områder som dette i årevis, og det er deler av grunnen til at vi nå står i en klimakrise, sier Pleym.

– Både mat- og drikkesystemene våre er i ferd med å bli dyttet mot et helt grensesprengende nivå for jorda. Vi må faktisk snart skjønne at det er nå vi må gjøre noe for å endre dette, og ikke om noen år. Kjøtt og melkeprodukter øker menneskers klimagassutslipp og bidrar til avskoging, og vi er nå i en akuttsituasjon hvor vi må endre matvanene våre, sier Pleym.


- Annonse -