På landsbygda i Etiopia lærer Utviklingsfondets partnere lokale småbønder å dyrke nye grønnsaker for å tilpasse seg endret klima. Her lærer man å dyrke poteter. Foto: Maren Sæbø.

En stor del av norsk bistand går gjennom internasjonale organisasjoner, inkludert en rekke FN-organisasjoner. På bistandsbudsjettet forvaltes også mye penger av norske frivillige organisasjoner. De siste årene har fokuset på klimaendringer, og tiltak for å møte dem, blitt større.

Vi spurte tre av de største organisasjonene hva de gjør for å integrere klimaspørsmålet i sitt arbeid. Utviklingsfondet, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp har alle bakgrunn i henholdsvis miljøbevegelsen, Kirken og fagbevegelsen. Men i dag ser de alle følgene av mer ekstremvær som tørke og flom, og de ser hvem som rammes hardest. 

Utviklingsfondet ble stiftet i 1978 på hælen av 1970-tallets miljøengasjement. Fokuset har hele tiden vært  på hjelp til selvhjelp, og landbruk. Nå er det også et stort fokus på klimatilpasning. Gjennom sitt arbeid ser de endringene som alt er i gang. Jan Thomas Odegard er daglig leder i Utviklingsfondet, og forklarer hvorfor dette er viktig for dem. 

Annonse

– Utviklingsfondet støtter småbønder på landsbygda i seks utviklingsland på tre kontinenter, og alle steder kjenner småbøndene klimaendringene på kroppen. Perioder med økt og kraftigere nedbør skaper flom som vasker vekk jord og skyller vekk gårder og hjem. Lengre og varmere tørkeperioder fører til store tap av husdyr og avlinger. Mer sykdom blant plantene i åkeren fører til reduserte eller tapte avlinger, forteller Odegard.

For Utviklingsfondet har «hjelp til selvhjelp» hele tiden vært slagordet, det gjelder også nå.

– Utviklingsfondet har i over 40 år jobbet med småbønder i noen av de mest værutsatte områdene i verden, før man snakket om klimaendringene. Med tiltagende klimaendringer er løsningen våre for tørke- og flom-utsatte områder blitt mer og mer relevante som klimatiltak, slik at det meste vi gjør nå er klimabistand til landbruket.

Klimaendringene rammer på flere vis

Kirkens Nødhjelp  startet opp i kjølvannet av andre verdenskrig for å koordinere nødhjelpen fra kirken og kirkelige organisasjoner til Europa og etter hvert Midtøsten. Siden tro de til blant annet ved sultkatastrofer som den i Biafra i Nigeria på slutten av 1960-tallet. Også Kirkens Nødhjelp er opptatt av småbønder, og de som rammes direkte av endringene. I løpet av mange år har organisasjonen blant annet bygget seg opp med spesiell kompetanse på vann, og sanitære forhold, ikke minst når katastrofer rammer. Kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin forteller at de hjelper der de kan når været slår seg vrangt. 

– Klimaendringene rammer de områdene vi jobber i på flere måter. Ofte er det knyttet til vann, og da enten for mye eller for lite vann. Eksempler på dette er flommen som rammet Sørøst-Asia i 2017 der 40 millioner mennesker ble rammet. På den andre enden av skalaen, så vi i samme periode en matknapphet på grunn av mange års tørke i Øst- og Nord-Afrika som rammet 20 millioner mennesker. Denne katastrofen ble omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie. Et helt nylig eksempel er syklonen som traff sørlige Afrika og forårsaket voldsomme flommer i blant annet Malawi, der vårt landkontor jobbet med å hjelpe de som ble rammet av denne katastrofen. Samtidig har vi hatt flom i deler av Asia. Avlinger blir ødelagt, drikkevannskilder blir forurenset av flomvann, infrastruktur blir ødelagt. De humanitære behovene øker og det er de mest sårbare som rammes hardest. De fattigste har ikke noe sikkerhetsnett når de blir rammet av klimaendringer og ekstremvær.

Når folk er på flukt er noe av det de må ha raskt,rent vann. Humanitære organisasjoner jobber for å gjøre det tilbudet mer klimavennlig. Her en vannpumpe installert av Flyktningehjelpen i Uganda. Foto: Maren Sæbø.

– Hvordan jobber din organisasjon med klimaendringene?

– Vi hjelper de som blir rammet av kriser eller katastrofer på grunn av klimaendringer og ekstremvær, men våre prosjekter hjelper også sårbare samfunn å tilpasse seg klimaendringene før krisen er et faktum. På den måten kan vi forebygge at menneskeliv blir tapt og at livsgrunnlag ikke blir helt borte. Et eksempel på dette er vannhøstingssystemer, der husholdninger kan lagre regnvann som kommer i regntiden, slik at de har vann i reserve hvis en tørkeperiode inntreffer. Et annet eksempel er at vi bidrar til at bønder kan dyrke avlinger som er mer klimarobuste. På den måten vil avlingene deres bedre tåle det været de opplever som følge av klimaendringer, enten om det er for lite nedbør eller for mye. Vi jobber også med bedre varslingssystemer og tettere overvåkning av markedene, slik at bønder kan bedre tilpasse avlinger og unngå store tap.

De fattigste rammes mest, og har minst skyld

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon, og har tradisjonelt drevet bistand på litt andre felt enn Utviklingsfondet og Kirkens Nødhjelp. Folkehjelpa startet sitt arbeid alt i 1939, og ble bygget på erfaringer fra den spanske borgerkrigen og Finlandskrigen. Men kommunikasjonsrådgiver Julie Strand Offerdal forteller at også de ser endringene i områder hvor de jobber.

– Vi ser effektene av klimaendringer i mange land vi jobber i, særlig i områder som er sårbare for ekstremvær, flom og tørke. Mange av våre samarbeidspartnere er småbønder, fiskere og andre som lever på landsbygda, og de er i liten grad beskyttet mot denne typen katastrofer. Vi så det senest i vår, da Mosambik på kort tid ble rammet av to kraftige sykloner, med påfølgende flom. Avlingene til titusener av småbønder ble skylt bort. Vi støttet vår partnerorganisasjon, den mosambikiske bondeorganisasjonen UNAC, i å blant annet dele ut jordbruksutstyr og såkorn til bønder som hadde fått sine avlinger ødelagt, forteller Offerdal.

Norsk Folkehjelps sosiale profil gjør at de ofte fokuserer på ekstra utsatte grupper, så også når katastrofen rammer.

– Det er de fattige som i størst grad føler klimaendringene på kroppen. Fattige som har tilleggsutfordringer, for eksempel på grunn av alder, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse, blir ekstra utsatt. Like etter flommen i Mosambik ble også Durban i

Et satelittbilde fra NASA vider hvordan syklonen Idai traff Mosambikkysten i mars 2019. Både Mosambik og nabolandene Malawi og Zimbabwe ble hardt rammet. Foto: NASA.

Sør-Afrika rammet av flom, og mange av beboerne i slummen mistet hjemmene sine. Vi bidro med umiddelbar støtte gjennom partnerorganisasjonen Abahlali baseMjondolo, en interesseorganisasjon for slumbeboere, som hjalp dem som hadde mistet husene sine i flommen.

– Ekstremvær, flommer og jordras kan føre til at gamle eksplosiver flytter seg, og da må vi starte på nytt igjen med kartlegging for å få oversikt over hvilke områder som er kontaminert og dermed må ryddes før de igjen kan tas i bruk.

– Hvordan driver Norsk Folkehjelp klimabistand?

– Flere av våre partnerorganisasjoner er engasjert i arbeid knyttet til klimaendringer og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Vi samarbeider blant annet med urfolksgrupper som kjemper for å bevare skogområder, sivilsamfunnsorganisasjoner som påvirker oljeselskaper til å ta miljøansvar og bondeorganisasjoner som jobber for mer effektivt og bærekraftig landbruk. I vårt arbeid med eksplosiv- og minerydding bidrar vi positivt til miljøet gjennom å frigjøre landområder, og jobber nå for å forbedre håndteringen av giftig og miljøskadelig materiale i forbindelse med ryddearbeidet.

Forbedringspotensiale

Bevisstheten rundt klimaproblematikk har økt i bistandsbransjen, men fortsatt er det et stykke igjen. Det er forbedringspotensiale blant annet når det gjelder reisevirksomheten mener Odegard. 

– Stadig flere bistandsorganisasjoner tar økende klimahensyn, enten ved å integrere klima i pågående virksomhet eller utvikle nye klimarelevante tiltak. Det er fortsatt et stykke å gå. Et hinder er at klimaflyktninger ennå ikke er gitt samme status som flyktninger etter krig og konflikt. Det største klimaavtrykket til mange organisasjoner er alle flyreisene som må til for sikre god kvalitet på arbeidet. Men også her er mitt inntrykk at mange har blitt bedre gjennom å etablere utekontorer, ta videomøter og redusere antall reiser.

Odegård mener Utviklingsfondet er gode på landbruksbistand, og viser til at forskere internasjonalt har pekt på at organisasjonen og partnere er ledende på enkelte felt, som bevaring av såfrø. Dette er avgjørende for lokal matvaresikkerhet. Utviklingsfondet tenker bredt i forhold til klimatilpasning.

Vi skal bli bedre på å fremme en bredere tilnærming til klimatilpasning, som inkluderer bonden, landsbyen og naturen rundt, da dette er nøkkelen til å sikre langsiktig bærekraft.

Lager plan for redusert karbonfotavtrykk

Også hos Kirkens Nødhjelp ser man utfordringer i bransjen. Ulvin mener klimahensyn står høyere på agendaen enn før men at det fortsatt er en del man kan bli bedre på. For Kirkens Nødhjelp er det viktig å videreforedle det de allerede er gode på, som vannhøsting.

– Mange av våre metoder er tilpasset områder med ekstremvær, så vi kan bygge på flere tiårs erfaring i dette arbeidet. Vi har også utviklet metoder som er både enkle og rimelige, for eksempel våre vannhøstingssystemer. Vi har også lang erfaring med å veksle mellom langsiktig innsats, humanitær innsats og forebygging, med styrking av lokale aktører som metode. Dette vil bli stadig viktigere i områdene som er hardt rammet av klimaendringer og ekstremvær. Vårt politiske arbeid, som utvikles og utføres sammen med lokale krefter, er også viktig i dette arbeidet. Vi ønsker å redusere vårt eget klimaavtrykk og sikre at våre aktiviteter skjer på en mest mulig bærekraftig måte. Vi lager nå en plan for å redusere karbonavtrykket vårt, samt bruke mer fornybar energi i våre operasjoner. I våre nye strategier for landprogrammene, er klima og bærekraft mer sentralt enn før.

Tidsknapphet kan hemme klimahensyn

Hos Norsk Folkehjelp ser de også utfordringer, ikke minst i organisasjonens humanitære arbeid, der tid ofte er avgjørende. Da er det ikke alltid like lett å tenke klima.

– Mange humanitære organisasjoner har tiltak for å bidra til å begrense klimaendringer, men det er fortsatt en vei å gå med tanke på bevissthet om egne utslipp og klimapåvirkning. Oppmerksomheten rundt denne problematikken er økende, og det er svært positivt.
Offerdal trekker nok en gang Folkehjelpas arbeid med partnerorganisasjoner som avgjørende.

– Norsk Folkehjelp har sterke partnerskap med sosiale organisasjoner og jobber målrettet for å styrke lokal kapasitet til å håndtere katastrofer, også de som skyldes klimaendringer. Vi styrker også sivilsamfunnets mulighet til å påvirke myndigheter og andre makthavere, og gjennom mineryddingsarbeidet bidrar vi positivt til miljøet gjennom å frigjøre landområder som kan tas i bruk til for eksempel matproduksjon. Samtidig erkjenner vi at arbeidet vårt påvirker klima og miljø på en rekke måter, blant annet gjennom reisevirksomhet. Vi er i ferd med å utvikle en grønn policy for hele organisasjonen, med den målsetning å se på den totale virksomheten til Norsk Folkehjelp, og kutte utslipp og redusere vår negative innvirkning på klima og miljø så mye som mulig.

Tilbake til framtida

I det langsiktige bistandsarbeidet ligger alltid fokuset på framtida, og det er i framtida de virkelig store utfordringene med klimaendringer også ligger.  Så hvilke utfordringer ser organisasjonene litt fram i tid?

– Et av de viktigste tiltakene vil være å støtte store utsatte grupper med å omstille seg til de stadig sterkere klimaendringene. Fattige småbønder er en gruppe på flere hundre millioner som står i frontlinjen for klimaendringene uten ressurser eller støtte til å takle dem. Samtidig har de minst ansvar for at endringene skjer. Derfor må de få rådgivning og hjelp til å sikre tilgang til vann, fysiske barrierer og trær mot flom, såfrø som bedre tåler tørke og nye sykdommer, jordbruksteknikker som bevarer jordsmonnet og gir mer varierte avlinger, skogbevaring og lignende, påpeker Odegard. 

Han sender også en oppfordring til landets beslutningstagere, og til de som skal styre bistandspolitikken i årene som kommer:

– Dersom kampen mot økende sult og bedre matsikkerhet mislykkes, vil det undergrave mange av bistandsmålene Norge ønsker å oppnå. Derfor bør Regjeringen utrede hvordan klimaendringene vil påvirke bistanden i årene framover.

Jan Thomas Odegard, Utviklingfondet

– Utviklingsland må få lov å utvikle seg

Også hos Kirkens Nødhjelp mener  man det er et økt behov for klimatilpasning.  

– Vi må gjøre sårbare samfunn og mennesker mer robuste og tilpasset et endret klima. Uansett hvor hurtig verden måtte klare å kutte i klimagassutslipp er vi nå kommet så langt at vi vil oppleve effekter av klimaendringene uansett. Det er akutt behov for økt innsats for å bistå sårbare mennesker til å tilpasse seg den nye hverdagen. Dette kommer til å bety store endringer for hvordan bistanden innrettes i de delene av verden som rammes hardest. Klimaperspektivet må høyere opp på agendaen når bistandsprogrammer utvikles, sier Ulvin.

Hun er også opptatt av at vi ikke kan nekte utviklingsland å faktisk utvikle seg, men at man må få det til uten at man øker utslippene. 

– Det andre vi må gjøre er å bidra til at utviklingsland i størst mulig grad bygger sin videre utvikling på fornybare energikilder. Hvis alle verdens utviklingsland skal bygge sin utvikling på fossile brensler, slik vi har gjort før dem, vil vi ikke ha noen mulighet til å nå klimamålene verden har satt seg. På den andre siden har utviklingsland rett til utvikling. Derfor må rike land som Norge være med på å støtte land slik at de kan bygge sin utvikling på fornybar energi, og ikke trenger den fossile energien som vi alle må kvitte oss med.

 – Viktig å bygge lokal beredskap

Også hos Norsk Folkehjelp har man tanker om fremtiden.

– Innsatsen for å stanse klimaendringene må gjøres må mange områder, både internasjonalt og lokalt. Utslippskutt og ivaretakelse av miljøet er det viktigste, men vi vil også understreke viktigheten av å bygge lokal beredskap for å håndtere ekstremvær og andre katastrofer. Når klimaendringene rammer næringsgrunnlaget til de som allerede har lite kan det bidra til å forsterke ulikhet. Med økt press på naturressursene velger mange å flytte til byene, der de ofte ender opp med å bo i slumstrøk. Mange blir utnyttet i arbeidslivet og lever på minstelønn. Tiltak for klima må følges av tiltak for å redusere ulikhet samt bindene krav til næringsliv om aktsomhet i forhold til miljø, klima og menneskerettigheter.


 

FAKTA:

Rundt en tredel av norsk bistand år gjennom norske frivillige organisasjoner. Mens flere av de største organisasjonene fokuserer på humanitær hjelp, fokuserer noen også på mer langsiktig bistand. Blant disse er Utviklingsfondet, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp. 


Norske organisasjoner ble bedt om å svare på disse spørsmålene:

  • Hvordan slår klimaendringene inn i de områdene dere arbeider?
  •  Driver organisasjonen klimabistand, i så fall hva?
  •  Hva blir de viktigste tiltakene for klima i bistand framover?
  •  Er bransjen flinke nok til å ta klimahensyn i arbeidet sitt?
  •  Hva er deres organisasjon gode på?
  • Hva kan deres organisasjon bli bedre på?

Denne artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.