Ukas lederartikkel fra Transit magasin / Naturpress. Foto av Terje Karlsen: Eivind Oskarson. Foto av migranter: Markel Redondo / UNHCR.

Det er regjeringskrise, og midt i stormens øye er lommeboka. Verden utenfor kommunegrensa får ingen plass i valgkampen. Burde vi være overrasket? 

Niende september skal det velges 422 kommunestyrer og ordførere. I skrivende stund er det regjeringskrise på grunn av forhandlinger om bompenger. Venstre og Frp ser ikke ut til å bli enige om justeringer av de såkalte bompengepakkene. Folkeaksjonen nei til bompenger har klart å få denne valgkampen til å handle om egen privat lommebok, et domene som Fremskrittspartiet fram til nå har hatt hevd på.

Bompenger handler ikke bare om bompenger, like lite som kampen om ulv faktisk handler om ulv. Det er en reell kamp mellom by og land, og kampen om bompengene symboliserer en kamp mellom økonomiske interesser. Det er en politisk kamp mellom privat lommebok på den ene siden og miljø og fellesskap på den andre.

Annonse

Stadig flere er kritiske til at årets valgkamp virker usedvanlig navlebeskuende. «Bompenger er en sak som ikke angår oss unge i det hele tatt», skriver Unge Venstres Hanna Lein-Mathisen i en kronikk på NRK, 22. august. Det politiske Norge domineres av saker som kun «hvite menn som pusher 50» bryr seg om, skriver hun.

Mens hvite menn krangler for å få slippe gjennom bomringen gratis, så dør mennesker for å få slippe gjennom grensene til Europa.

Utenfor Italias kyst denne uka stod det spanske redningsskipet «Open Arms» og norske «Ocean Viking» fast, med til sammen 500 migranter om bord. Sistnevnte er Leger uten grensers skip, og både EU-kommisjonen og FN har bedt europeiske land ta imot migranter og flyktninger fra disse båtene. Frankrike og fem andre EU-land har sagt ja.

Norge mottok formell henvendelse fra franske myndigheter om å bidra, men Norge har sagt nei. Per 21. august stod det norske skipet fortsatt fast i Siciliastredet med 365 migranter om bord. 839 mennesker er savnet eller omkommet på sin flukt over Middelhavet så langt i 2019, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.

«Kan man stemme på Macron i kommunevalget», spurte Flyktninghjelpens Pål Nesse retorisk på Twitter. «Først og fremst er det bra at det kommer et europeisk initiativ for å finne en løsning slik FN har bedt om. Dernest synes jeg det er synd at Norge ikke er med på den løsningen», uttalte Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser, til NRK denne uka.

Sperregrense eller to-gradersmålet, det burde være spørsmålet. Det er ikke Stortingsvalg nå, men hvordan kan partier som ikke bryr seg om Parisavtalen eller togradersmålet ha håp om å komme over sperregrensen på fire prosent ved neste valg?

Allerede nå bør partiene berede grunnen, ved å stemme for jernbane nordover. Ja det er dyrt, ja det er visjonært. Og til og med Frp i Troms er nå for å forlenge jernbanen fra Fauske til Tromsø.

Dette handler om å investere i næringsinteresser, det handler om trafikksikkerhet, og det handler om å investere i klima. Er det for dyrt, så kan kanskje deler av kostnaden være bompengefinansiert?

Flere titalls kommuner har vedtatt klimakrise, betyr det noe? NRK har sjekket med 33 av disse kommunene, og ingen kan vise til konkrete tiltak som en direkte konsekvens av krisevedtaket. Lokalvalget 2019 må ansvarliggjøre norske kommuner for manglende oppfølging.

Valget handler også om skatt. Om global skatt. Her vil vi følge organisasjonen Attacs oppfordring om å se valget 2019 som en mulighet til å sette skatteparadis på agendaen.

I Frankrike har en rekke regioner utelukket banker og andre som er etablert i skatteparadis, og i Danmark bor nesten hver fjerde innbygger i en erklært «skattelyfri kommune», ifølge Attacs nettsider. Flere kommuner har allerede vedtak mot skatteparadis, men å følge opp vedtakene i praksis ser ut til å være vanskelig.

Hvilke partier vil gå ut med lokale krav om å faktisk utelukke selskaper som har penger plassert i skatteparadis?

Kommuneoppropet mot atomvåpen brer om seg. Den internasjonale organisasjonen for å forby atomvåpen (ICAN) mottok Nobels fredspris i 2017. Prisen mottok de for sitt arbeide for å få på plass FNs atomvåpenforbud. Det norske Stortinget vil ikke undertegne på dette forbudet, men det ønsker flere norske kommuner.

16 norske kommuner har skrevet under ICAN Cities Appeal, inkludert Oslo, Bergen og Trondheim. I oppropet står det at «Byen vår er dypt bekymret for den alvorlige trusselen som atomvåpen utgjør mot lokalsamfunn verden over. Vi mener at innbyggerne våre har rett til å leve i en verden fri for atomvåpen.»

Alle disse sakene burde vært opplagte saker i valgkampen 2019. Selvfølgelig kan også et kommunevalg handle om mer enn oss selv og egen privatøkonomi.

Det er vår oppfordring til alle norske partier å gjøre et forsøk på å løfte hodet fra lommeboka og se ut over kommunegrensa.


Søsteravisene Naturpress.no og Transitmagasin.no har felles lederartikkel. Publiseres hver torsdag.