Ikke til salgs! Miniatyrhusene på hjul settes opp som små landsbyer langs den fremtidige linjen, hvor oljeledningen skal gå. Foto: Morten Risberg.

Trans Mountain Pipeline er Canadas plan for å skal frakte tjæresand-olje til kysten, og dermed ta del i det internasjonale markedet for første gang.

— Dette området ble aldri overgitt til de Canadiske myndighetene. Det ble aldri undertegnet en fredsavtale eller en overgivelse, så dette landet er rettmessig vårt! – sier Kanahus Manuel med en alvorlig mine, mens hun rolig slår hånden i bordflaten foran henne.

Under den svarte tøyhatten med fjær i bremmen, lyser ansiktet en selvtillit og stolthet av å være urinnvåner i området hun nå står i. Hun har også en tradisjonell hake-tatovering, slik alle secwepemc-kvinnene hadde før koloniseringen av Canada.

SECWEPEMC: Lederen for miniatyrhuskrigerne, Kanahus Manuel, tilhører urfolket med røtter i British Columbia. 500 kilometer oljeledningen skal nå gå gjennom hennes hjemland. Foto: Morten Risberg.
Annonse

Kanahus er Secwepemc, som er navnet på urfolket som levde i store deler av British Columbia før den hvite mannen kom, og 500 kilometer av den nye oljeledningen skal gå gjennom deres opprinnelig hjemland.

Olje på tilbud

Trans Mountain-ledningen var en av tre foreslåtte oljerør som skulle frakte den landlåste oljen i Alberta til kysten for internasjonal eksport. Frem til nå har USA hatt monopol på kanadisk olje, som har ført til en rabattert pris på tjæresand-oljen – opp til 40% lavere enn normal oljepris.

Myndighetene jobber derfor for å få større markedsandel, og dermed skape større inntekt til et skrantende statsbudsjett. Statsminister Justin Trudeau, som opprinnelig drev valgkamp for et grønt Canada, avsluttet to av prosjektene, men beholdt godkjenningen av Trans Mountain Pipeline.

Den prosjekterte oljeledningen skal gå fra Edmonton i Alberta til Burnaby utenfor Vancouver på vestkysten, og vil dermed frakte olje fra tjæresand gjennom hele B.C. Byggeprosjektet har siden starten av planleggingen skapt et voldsomt engasjement fra misfornøyde miljøorganisasjoner, politikere og innbyggere som ikke ønsker å se oljen komme gjennom provinsen.

Politikere i Vancouver er også bekymret for havområdene rundt kystbyen. Trafikken av oljetankere vil syvdoble seg når ledningen er ferdigbygd, og bare én eneste oljeulykke vil få katastrofale følger for livet i havet.

Ukonvensjonell kamp

Noen av de som står sterkest i kampen mot utbyggingen er allikevel urfolk, som ser på oljeledningen som et overtramp fra myndighetene. Tiny House Warriors, med Kanahus Manuel i spissen, kjemper en ukonvensjonell kamp mot oljen.

Disse secwepemcene bygger miniatyrhus på hjul, som de setter opp i små landsbyer langs den fremtidige linjen, og vil med det vise verden at oljen kommer til å gå gjennom hjemmene til det opprinnelige urfolket uten tillatelse.

Landsbyen består nå av fire miniatyrhus, og er satt opp utenfor tettstedet Blue River, rett ved en fremtidig «man-camp» for arbeidere som skal bygge ledningen når den blir godkjent. Kanahus forteller at statistikken for voldtekt av innfødte kvinner går opp i nærheten av man-camps, som er en av grunnene til at de valgte denne plasseringen.

Lederen av miniatyrhuskrigerne, Kanahus Manuel, viser stolt det første huset som ble bygd. Foto: Morten Risberg.

Huskrigerene planlegger å bygge ti hus, og slå leir flere steder langs den fremtidige ledningen.

— Vi viser at vi følger med, sier Kanahus mens hun romsterer på det provisoriske kjøkkenet i campen. Det er tydelig krevende å være leder for en aktivistgruppe, og Kanahus sjonglerer matlaging, barnepass og koordinering mens telefonen ringer hvert femte minutt.

— Secwpemcene godkjenner ikke at den skitne oljen skal gå gjennom hjemlandet vårt, sier hun i et rolig øyeblikk.

— Folket vårt lever fortsatt av naturen, slik vi alltid har gjort. Vi sliter med arbeidsledighet og fattigdom, og da er det nødvendig å kunne fiske laks i elvene, og jakte i skogen. Ledningen kommer til å passere 700 elveløp, og en eneste lekkasje kan ødelegge hele økosystemet.

Mat har alltid vært en stor del av kulturen til urfolket, og Kanahus gir meg et stykke laks for å vise hva de er redd for å miste. Filet-stykket er tørket og kuttet opp i kuber på tradisjonelt vis, og har en sunn og naturlig rødfarge – og smaker godt.

Kontroversiell klimaversting

Petroleumsproduktet som hentes ut av tjæresand er «bitumen» – en tykk råolje som krever uttynning med benzen før det fraktes. Ved en eventuell lekkasje vil bitumen synke til bunns i vassdrag eller havet, og gjøre oppryddingen vanskeligere enn ved en vanlig oljespill. Uthenting av bitumen er også kontroversiell for klimaet, og innebærer høyt utslipp av karbon og tungmetaller, samt høyt energi- og vannforbruk.

Livet som huskriger er hektisk og uforutsigbart. Før landbyen ble satt opp i Blue River var de plassert i Clearwater.

— Vi protesterte fredfullt mot ledningen, og holdt tradisjonelle tatoveringsseanser for innfødte kvinner. Etterhvert kom politiet og ville kaste oss vekk. Jeg ble arrestert, og resten av krigerne ble sendt avgårde. Enn så lenge er vi her og kjemper mot mer overtråkk fra den hvite mannen, men hvem vet hvor vi er i morgen?

(ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER FOTO.)

I august 2018 hadde miniatyrhuskrigerne satt opp landsbyen i utkanten av Blue River. De stander regelmessig forbipasserende for å fortelle om overgrepene fra myndighetene. Foto: Morten Risberg.
Kanahus Manuel setter opp landsbyen ved en fremtidig «man-camp», i håp om å sette fokus på overgrep fra arbeidere på urfolkskvinner. Foto: Morten Risberg.

Illegitim godkjennelse

For å få de endelige utbyggingsplanene godkjent, er Trans Mountain pliktig til å få velsignelse fra berørte urfolksamfunn. Den pålagte politiske strukturen til Canadas urfolk skaper her en splittelse i samfunnet, forklarer Kanahus.

— Hver region har utpekt et «Indian Band», som skal ta dialogen mot myndigheter og næringslivsaktører – men disse bandene representerer ikke nødvendigvis folket.

Kamloops Indian Band, som Kanahus Manuel og flere miniatyrhuskrigere er underlagt, har nemlig undertegnet en godkjenning av oljeledningsprosjektet. Da Transit magasin besøkte representantene for styret i Kamloops, ønsket de ikke å kommentere denne avtalen.

— Dette er helt uoffisielt, men de fikk fire millioner dollar til å forsvinne, forteller Manuel oppgitt.

Til tross for sterk motstand fra flere hold, uttalte Canadas statsminister Justin Trudeau nylig at oljeledningen kommer til å bli bygd i løpet av 2019. Ved et forsøk på å forene de polariserte sidene, uttalte han at «dette er ikke enten/eller. Det er Canadas nasjonale interesse å beskytte miljøet vårt og investere i morgendagen – mens vi passer på at folk kan brødfø familiene sine i dag». Han la til at han skjønte at noen kom til å bli skuffet.

Med Canadas økonomiske underskudd, og et potensiale for å selge olje for høyere pris, er det lett å se myndighetenes og Trudeaus rasjonale om å godkjenne prosjektet. Men de miljømessige konsekvensene, både lokalt og internasjonalt, er uakseptable for de som må leve med risikoen.

Mange kritiserer Canadas vilje til å hente ut forurensende råolje i en tid hvor verden prøver å se vekk fra fossile brennstoff, men oljeledningen er dessverre allikevel en konsekvens av verdens stadige etterspørsel etter olje.