Turid Grotmoll, administrerende direktør i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB. Foto: Fremtind.

– Vi er bekymret for at folk flest blir skadelidende som følge av at ingen tar tydelig politisk lederskap for å ruste Norge for klimaendringer. Norge trenger en klimatilpasningsminister, sier administrerende direktør Turid Grotmoll i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB, i en pressemelding fra selskapet.

– Vi etterlyser en nasjonal plan for klimatilpasning, og vi mener det overordnede ansvaret må plasseres hos et medlem av regjeringskollegiet, fremholder hun.

Selskapet viser til at Norge opplever stadig flere klimarelaterte naturskader, og til en undersøkelse som forteller at fire av ti nordmenn (38 %) har ingen eller liten tillit til at kommunepolitikerne har nok kunnskap til å ivareta sikkerheten deres ved ekstremvær.

Annonse

I undersøkelsen gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Fremtind svarer kun 7 prosent av de spurte at de har stor tillit. Lavest tillit har de som bor i Agderfylkene, Rogaland og i Nord-Norge, og blant de mellom 25 og 44 år.

Artikkelen fortsetter under bildet

Flom ved Drangsholt mellom Kristiansand og Birkeland, høsten 2017. Foto: Fremtind.

Bekymringen til direktør Grotmoll underbygges av samfunnsforsker Gro Sandkjær Hanssen ved By- og regionforskningsinstituttet, OsloMet.

– Små kommuner har i mye mindre grad integrert hensynet til klimatilpasning i sine planer. Kommuner lar seg fortsatt friste til å tillate utbygging på attraktive, men risikoutsatte, tomter nær sjø og elver, sier Sandkjær Hanssen.

– Offentlig forvaltning ikke godt nok rigget

Sandkjær Hansen mener det er et problem at ansvarsforholdene ikke er tydelig avklart.

– I forskningen på klimatilpasning ser vi at forvaltningen ikke er godt nok rigget.

Samfunnsforsker Gro Sandkjær Hanssen ved By- og regionforskningsinstituttet, OsloMet. Foto: Fremtind.

Hovedproblemet er at ansvaret ligger på laveste nivå, altså kommunene, og mange kommuner har ikke den kompetansen som skal til. Det andre problemet er at samspillet mellom forvaltningsnivåene ikke er godt nok, og det er heller ikke tilstrekkelig avklart hvem som skal spille kommunene gode, sier hun.

Undersøkelsen viser også store variasjoner når det kommer til hvem nordmenn mener har ansvaret for deres sikkerhet ved ekstremvær. Syv av ti mener de selv har ansvaret. I tillegg mener 62 prosent at kommunen har dette ansvaret, 54 prosent mener regjeringen ved samfunnssikkerhetsministeren har ansvaret, og 30 prosent mener forsikringsselskapene har ansvaret.

– Klimatilpasning innebærer store investeringer, som kommer på toppen av mange andre viktige oppgaver i kommunene. Den billigste forsikringen mot klimarelaterte skader og katastrofer er forebygging. Kommunene har i dag et særskilt ansvar for sikring og forebygging, men alt kan ikke overlates til kommunene, sier Grotmoll.

– Forsikringsbransjen har fakta og kunnskap om både risiko og hvor skadene inntreffer. Dette er verdifull innsikt som må nyttes i en nasjonal satsning på klimatilpasning og forebygging, sier Grotmoll.

Kraftig økning i utbetalingene

Ifølge Fremtind har forsikringsbransjen i perioden 2010 til 30. juni 2019 utbetalt betydelig større summer i erstatning, enn for hele perioden 1990 til 2009.

Fremtind legger fram disse tallene:

  • I perioden 1990 til 1999 ble det registrert 89 555 naturskader – 200-årsflommen i 1995 inntraff da – til en samlet kostnad på drøye 3,7 milliarder kroner.
  • I perioden 2000 til 2009 ble det registrert nær 53 000 naturskader, til en samlet kostnad på drøye 2,7 milliarder kroner.
  • Fra 2010 til 30. juni 2019 er det registrert over 131 000 naturskader, til en samlet kostnad på over 9 milliarder kroner.

– Dette er kun direkte skadekostnader utbetalt fra forsikringsselskapene. Ingen sitter med en samlet oversikt over hvor mye klimarelaterte skader koster oss som samfunn totalt. Uten en helhetlig oversikt over hva klimarelaterte skader koster samfunnet, blir det også vanskelig for politikerne å prioritere tilstrekkelige tiltak, sier Grotmoll.