Ill.foto: Pixabay.

I en fersk analyse – Energy Transition Outlook (ETO) – levert av DNV GL går det fram at vi har store vanskeligheter med å nå klimamålene. Selv om de globale utslippene vil nå toppen i 2025, blir alternative energiløsninger innfaset for sakte, går det fram av analysen.

Det betyr blant annet at allerede i 2028 – om ni år – vil det ikke lenger være mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad, fordi karbonbudsjettet da er brukt opp med dagens tempo.

ETO-analysen anfører likevel at endringene i energisystemene går raskt, men det er bare ikke raskt nok til å nå målene fastsatt i Paris-avtalen. CO2-utslippene vil fortsette å øke, før de når et toppunkt i 2025. De forventede utslippsnivåene de neste tiårene indikerer en oppvarming på omtrent 2,5ºC ved slutten av århundret.

Annonse

Rapporten til ETO vil utvilsomt ble tema under klimamøtet i New York senere i denne måneden.

Globale utslipp øker fram til 2025, så går de ned

Nesten halvparten av energibehovet vårt vil være dekket av fornybar energi innen 2050. Det er fallende teknologikostnader og markedskrefter som driver overgangen, men DNV GL skriver at uten politisk handling vil vi ikke nå klimamålene fastsatt i Paris-avtalen.

Her er noen av funnene i den tredje utgaven av DNV GLs ETO-analyse:

  • Energimiksens karboninnhold reduseres raskt og bruken av olje forventes å falle kraftig fra 2030, noe som vil gjøre naturgass til den største energikilden.
  • Andelen elektrisitet i energimiksen vil mer enn dobles fra dagens nivåer til 40% i 2050. To tredjedeler av elektrisiteten vil da komme fra sol og vind.
  • Globale utslipp vil nå en topp i 2025, men alternative energiløsninger tas i bruk for sakte og vi bruker opp karbonbudsjettet for å holde oss under 1,5ºC oppvarming allerede i 2028.
  • Tempoet på energiomstillingen illustreres av en rekke forventede topper i energibruk det kommende tiåret. Olje forventes å nå en topp i midten av 2020-tallet, naturgass vil passere olje som den største energikilden i 2026 og i 2030 vil verdens energiproduksjon avta.

Teknologiene som kreves for å nå målene eksisterer allerede, men for å få utnyttet de krever det en storstilt tverrpolitisk satsning. Mer energieffektivitet, mer fornybar energi, samt karbonfangst og lagring i industriell skala må satses på i vesentlig større grad enn i dag, er oppskriften DNV GL gir.

Foreslår ti tiltak

Selskapet har foreslått ti tiltak tiltak som kan iverksettes for å begrense den globale oppvarmingen. Disse inkluderer blant annet:

  • USD 1.5 billioner i årlige investeringer globalt i videre utviding og forsterkning av energinettet
  • 8-ganger økning i fornybar energiproduksjon innen 2030
  • En 50-ganger-økning i produksjon av batterier for de 50 millioner elektriske kjøretøyene som trengs per år innen 2030.

– Trenger bred tverrpolitisk satsing

Remi Eriksen, konsernsjef i DNV GL, uttaler:

– Dagens energiteknologi kan levere den fremtiden vi trenger, inkludert å oppfylle 1,5 graders-målet fastsatt i Paris-avtalen. Men det krever incentivordninger, standarder og mandater for å få til den nødvendige energiovergangen i langt større skala enn hva som er tilfellet i dag. For eksempel har tysk, japansk og kinesisk støtte til solindustrien vært helt avgjørende for å transformere energimiksen. Som et resultat er solenergi, uten subsidier, blitt konkurransedyktig mot de fleste andre energikilder.  Norges og Kinas innføring av elektriske biler har skjedd raskt nettopp på grunn av incentivordninger. Vår rapport viser oss at for å lykkes med den nødvendige endringen trenger vi en bred tverrpolitisk satsing på teknologiskalering.

– Behøver ikke bli kostbart

DNV GL mener at overgangen til en ny energirealitet ikke trenger å bli kostbar, og peker på at verden i fremtiden vil bruke en mindre andel av BNP på energi enn hva den gjør i dag. Dette gir muligheter for ytterligere investeringer, som igjen kan fremskynde energiovergangen, blir det hevdet.

Energiframtiden forklares videre med at energiintensiteten vil synke raskere enn den hva den globale økonomien vokser med, noe som fører til en topp i verdens energibehov på midten av 2030-tallet. Ut fra dette avledes det at menneskeheten fra det tidspunktet vil begynne å bruke mindre energi, selv om mer arbeid vil bli utført av denne energien og mange flere vil ha tilgang til moderne energi.

Om elektrifiseringen heter det at den vil transformere hvordan energi produseres og forbrukes. Ifølge analysen i ETO vil 40% av energibehovet i 2050 dekkes av elektrisitet (opp fra 19% i 2017), hvorav 63% vil bli generert av solenergi og vind.

Og: Innen 2032 vil halvparten av det globale nybilsalget bestå av elektriske kjøretøy, fremgår det i analysen. Den iboende effektiviteten til elektriske motorer betyr at til tross for en 75% økning i antall kjøretøy, vil veitransport bruke mindre energi i 2050 enn den gjør i dag, konkluderer DNV GL.