Ingrid Rostad, fagrådgiver i ForUM er i New York. Foto: ForUM.

På FNs klimatoppmøte søndag annonserte statsminister Erna Solberg at regjeringen vil doble bidraget til Det grønne klimafondet fra 400 millioner til 800 millioner kroner per år fra 2020.

Men norske miljøorganisasjoner mener dette ikke er en reell dobling, men snarere en resirkulering av tidligere utspill.

Det grønne klimafondet ble opprettet av FNs klimakonvensjon i 2010. Fra 2015 til 2018 har Norge bidratt med 1,68 milliarder kroner til fondet. Fondet har så langt godkjent 111 prosjekter i 99 land, til en samlet verdi på over fem milliarder dollar.

Annonse

Lederne av de 17 norske NGO´ene som i et opprop søndag la fram flere krav til hva Norge må yte for klimaets tjeneste, fikk derfor ikke oppfylt et av de viktigste kravene. Det vises i brevet til at Norge lovet å doble støtten under COP24 i Katowice, og for dette høstet ros.

“Rosen ble imidlertid til ris da det ble kjent at dette ikke var en ny dobling, men et gammelt løfte fra Paris i 2015. Det Norge bør gjøre nå, er derfor å love å doble finansieringen til Det grønne klimafondet på nytt i New York, fra 800 millioner til 1600 millioner kroner”, skriver NGO-lederne.

Erna Solberg under sitt innlegg. Foto: Skjermdump fra FN-strømming.

Viste til studie om havbaserte klimaløsninger

Da Solberg noe forsinket fikk sin taletid i kveld sa hun til FNs generalforsamling at Norge skal øke hastigheten i klimaarbeidet, og skalere opp.

– Dette er beskjeden vi har fått fra unge over hele verden. Norge svarer med økte ambisjoner og tiltak. Vi vil styrke våre nasjonale mål i henhold til Parisavtalen, og vi vil overlevere en lavutslippsstrategi til FN, sa Erna Solberg.

Hun gjentok at Norge dobler (til 800 mill.) bidraget til det grønne klimafondet, og høstet applaus.

– Vi skal fortsette med betydelig støtte til land som kjemper mot avskoging, fortsatte hun, og gikk over til å snakke om en ny studie om havbaserte klimatiltak, som er lansert i dag.

– Her ser vi at havene kan levere storskala løsninger. Havbaserte klimaløsninger kan redusere utslippsgapet med opp til 21 % innen 2050. Vi vil investere i naturbaserte klimaløsninger, skalere opp offshore- og havbasert, fornybar energi. Vi skal dekarbonisere havbaserte næringer, og vi skal fremme løsninger for karbonfangst og lagring på havbunnen, sa Solberg.

– Hverken nytt eller ambisiøst

Fra Forum for utvikling og miljø uttrykkes det skuffelse over hva statsminister Erna Solberg leverte mandag kveld i New York.

– Vi hadde håpet å se Regjeringen svare på invitasjonen fra FNs generalsekretær med å presentere noe helt nytt i New York. Dagens løfte er verken nytt eller ambisiøst, og vi er skuffet over at Norge kamuflerer gamle løfter som nye. Gamle løfter blir ikke nye av å presenteres i et nytt møte. Dette er særlig alvorlig når Trump har trukket USAs støtte til klimafondet, sier Ingrid Rostad som er i New York for ForUM (nettverket representerer over 50 klima-, miljø- og utviklingsorganisasjoner).

Her hjemme supplerer leder for ForUM, Kathrine Sund-Henriksen, sin utsendte i New York.

– Vi er skuffa. Det er veldig trist at det resirkuleres gamle nyheter. Det er på tide at politikerne tar inn over seg alvoret i situasjonen, sier Sund-Henriksen til Naturpress.

“Norge styrer fortsatt etter en kurs som gir 3 graders oppvarming”

Ingrid Rostad slår fast at heller ikke når det gjelder klimakutt innfrir Regjeringen forventningene.

Hun viser til kravet fra 17 andre organisasjoner, ForUM inkludert, om at Solberg bør bruke New York-møtet til å presentere et nytt norsk klimamål om minst 53% hjemlige kutt innen 2030 i forhold til 1990. Kravet bygger på beregninger gjort av Stockholm Environment Institute (SEI) av hva som er Norges rettferdige bidrag til å nå Parisavtalen. 

– Vi hadde håpet å se Norge øke ambisjonene når det gjelder norske klimakutt i dag. Men etter dagens tale i FN står norsk klimapolitikk på nasjonale kutt uendret, og Norge styrer med sitt mål om 40% kutt fortsatt på en kurs mot 3 grader global oppvarming, noe som er veldig skuffende, sier Rostad, som håper Norge bruker neste sjanse ved klimaforhandlingene i Santiago i desember til å komme med et nytt klimamål om minst  53% og økt klimafinansiering.