Med sitt nye prosjekt “Dyrk framtida” skal Økologisk Norge ta tilbake skolehagen hvor barna kan lære mer om matens opprinnelse, og lære praktisk og tverrfaglig.

I første omgang er det Oslo/Viken-området som skal få ti nye skolehager, med et tilhørende nettverk.

Økologisk Norge mener barn og voksne er fjernere fra mat og natur enn noen gang. I skolehagen skal barna ved å delta aktivt med dyrking, oppleve den første forståelsen av sammenhenger mellom bærekraft, biologisk mangfold, matproduksjon og miljø.

Prosjektet har fått innvilget prosjektmidler fra Sparebankstiftelsen DNB til å gi flere elever i barneskolen tilgang på skolehager. Det nye prosjektet skal i tillegg kurse lærere og elever, samt lage praktisk-orientert informasjon i en skolehagehåndbok og gjennom en nettside. På lengre sikt er ønskemålet at Dyrk framtida-prosjektet skal utvides til å bli landsomfattende.

Foto: Økologisk Norge.

Bred fagkunnskap i prosjektet

Annonse

Økologisk Norge har invitert med ressurspersoner fra skolehage-miljøet for å tilføre faglig tyngde. Med i prosjektet er blant andre Linda Jolly, universitetslektor fra NMBU i Økologiske skolehager og Tore Faller, skolehageleder og ansvarlig for bærekraftig læring i Oslo.

Markus Brun Hustad skal lede prosjektet fra november. Hustad har jobbet i Økologisk Norge i fem år som landbruksrådgiver, prosjektleder for ØKOUKA, og sist Landbrukets Økoløft. Det siste året har han i tillegg vært gartner på nyoppstartede Tveten andelsgård på Tveita i Oslo, som har samarbeidet med skoler i nærområdet.

– Klima- og miljøkrisa i vår tid gjør at praktisk kunnskap om bærekraft er viktig for alle, også for barn. Skolehagen har for mange vært en viktig læringsarena for naturkunnskap og matkunnskap i Norge, men dessverre ligger denne modellen for det meste brakk med uforløst potensiale. Jeg gleder meg veldig til å kunne bidra til at flere barn får tilgang på skolehager gjennom dette prosjektet, sier Hustad.

Daglig leder i Økologisk Norge, Børre Solberg.

– Paralleller til landbruket

Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge har fartstid som skoleleder i 16 år og har vært med å utvikle skolehagekonseptet i alle år som rektor. Han mener skolehager er en viktig læringsarena for framtida.

– I skolehagen er det viktige paralleller til landbruket, og Økologisk Norge ønsker gjennom dette prosjektet til å øke forståelsen av hvordan mat, helse, natur og miljø er tett sammenvevd gjennom matproduksjonen. Gjennom dette vil vi bidra til å på sikt øke befolkningens kunnskap om nettopp matproduksjon og bærekraft, sier Solberg.

Skolehager var sentralt i skolen før

Skolehagene hadde tidligere en sentral plass i det norske skoleverket. Hagenes historie strekker seg tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. På midten av 80-tallet sank antallet skolehager kraftig i takt med økonomiske nedgangstider, og siden den gang har det vært få skolehager i drift i landet. Interessen for å etablere skolehagene igjen har økt de siste årene. Norges Skolehagelag har arrangert seminar årlig siden 2015.

Økologisk Norge ser et behov for å etablere skolehagene igjen. Organisasjonen mener det er en god arena for skolebarn til å sette teoretisk kunnskap ut i praksis, og å kunne lære tverrfaglig.

– Her kan elevene konkret erfare hvor maten kommer fra og få innsikt i naturens komplekse sammenhenger. Det finnes mange muligheter i en skolehage, pedagoger kan skreddersy opplegg for alle klassetrinn og oppfylle mange læringsmål i hagene, sier Solberg.