Statsminister Erna Solberg. Foto: Høyre / Flickr.
- Annonse -

– Regjeringen fremstår nærmest handlingslammet i møte med klimakrisen, sier leder i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise til VG.

Hun får følge av flere av lederne i andre miljøorganisasjoner, som uttaler seg etter framleggelsen av statsbudsjettet mandag.

Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg minner om at det allerede i 2020 er det klimamål som skal nås, og tap av arter skal stanses.

– Med dette statsbudsjettet bommer Regjeringen grovt på begge deler. Regjeringen viser at den fortsatt ikke har forstått alvoret i natur- og klimakrisen. Dette budsjettet er ikke svar på det enorme klimaengasjementet vi har sett det siste året. Dette budsjettet gjør det ikke lettere for folk å leve gode og klimavennlige liv, i tillegg til at det mangler de store systemgrepene for å redusere utslippene, sier Ask Lundberg.

– Dette er nok et budsjett som er preget av at Venstre får inn gode miljøtiltak, men hvor vi samtidig ser at Fremskrittspartiet får inn tiltak som har motsatt effekt, sier hun.

Naturvernforbundet viser blant annet til at anslaget i budsjettet på utslipp av 51 millioner tonn klimagasser i 2020 bommer på klimaforlikets vedtak om å kutte til mellom 46,6 og 48,6 mill. tonn.

«Har Erna gitt opp?»

Sabima spør om Erna har gitt opp, og fremholder at  2020 var året Norge og resten av verden forpliktet seg til å ha stanset tap av biologisk mangfold. Organisasjonen konkluderer at det er for sent å nå dette målet nå. De krever at rike land som Norge må gå foran og ta kraftfulle grep for å berge livsgrunnlaget vårt, naturmangfoldet, som det ennå ikke er for sent å redde.

– Vi må ha handlekraft nå. Ikke nye, tilsynelatende ambisiøse mål som skal nås langt inne i fremtiden. Sabima har studert postene i statsbudsjettet som påvirker naturmangfoldet i Norge, det er småpenger her og der, men overhodet ingen satsing og faktisk også noen kutt. Solberg har styrt landet siden 2013. Hun har feil kurs. Regjeringen svikter livsgrunnlaget vårt og kommende generasjoner, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

Spire mener dette gir grunn til å streike videre

Fra Spire reageres på regjeringens fortsatte satsing på olje- og gassnæringen.

– Regjeringa viser gang på gang at de ikke tar hensyn til oss unge. Vi trenger mer kutt – og dette budsjettet legger opp til en fortsatt olje- og gassutvinning. Budsjettet er rett og slett til å fortsette og streike av, sier Spires leder Hege Skarrud.

Spire har sett nærmere på regjeringen samstemthetsrapport, satsingen på klimatilpasning, og matsikkerhet. Regjeringen kommer svakt ut på alle områder, mener organisasjonen.

– Årets samstemthetsrapport viser at regjeringa ikke er kobla til virkeligheten. Den dytter fornybar energi foran seg og i stedet for å se på norsk olje og gass sine konsekvenser for klima og miljø, legger regjeringa fram en skryterapport om Norges fornybarandel. Åpenbart prøver regjeringa å gjemme vekk den ustemte politikken og det faktum at Norge er en global sinke av dimensjoner, sier Skarrud.

Solhjell i WWF: – Står ikke i stil med hva Erna sa i New York

– Dette er ikke et budsjett som gir oss betydelig mer natur og betydelig mindre utslipp, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.

WWF Verdens naturfond viser til en utregning de har gjort som viser at budsjettet legger opp til snaut 15 prosent kutt i norske utslipp innen 2030.

– Dette er alt for dårlig. Utslippene må minst halveres i denne perioden. Senest under FN-møtet i New York for noen dager siden sa Erna Solberg at verden må øke innsatsen for klima og natur, og gjøre det fort. Dette statsbudsjettet står dessverre ikke i stil, sier Bård Vegar Solhjell.

– Tar ikke lederskap for bærekraftige matsystemer

Utviklingsfondets leder Jan Thomas Odegard mener at regjeringen må ha større ambisjoner på vegne av småbønder i fattige land.

– Det er de som nå rammes hardest av klimaendringene. Bevilgningene står ikke i stil med forventningene regjeringen skapte med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer som ble lansert før sommeren, sier Odegard.

– Norge har med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer bestemt at de skal ta internasjonalt lederskap på feltet, som betyr en satsing på klimatilpasset landbruk for å bekjempe sult og fattigdom. Det gjør de ikke med dette budsjettet. Det store flertallet av befolkningen i Norges samarbeidsland lever av landbruket. Vi mener derfor at minst 10 % av bistandsbudsjettet bør gå til klimatilpasset landbruk, sier Odegard.

På plussiden tar Utviklingsfondet med at Norge støtter FNs tilpasningsfond med 50 millioner. Og: «200 millioner til det klimatilpasning gjennom det Grønne Klimafondet er bra, men ikke noe nytt da det er en del av doblingen av støtten som ble lovet i 2016», skriver organisasjonen.


 

- Annonse -