Her er en av Trondheims nye metrobusser. Foto: AtB.

Det er et av hovedfunnene i en ny undersøkelse som ble lagt fram denne uka. Et annet funn er at 92 prosent av besøkende i Trondheim sentrum enten reiser “grønt” eller er åpne for å gjøre det dersom tilbudet blir bedre.

To tredjedeler av bilistene i Trondheim svarer at de er villige til å endre transporttype dersom avgangene blir hyppigere, reisetiden kortes ned eller stasjonsnærheten bedres. Endringsvilligheten later til å være stor – kun 8 prosent av bilistene anser bilen som det eneste aktuelle reisemiddelet.

Det er konsulentbyrået Cowi, gjennom Norstat, som står bak rapporten “By uten bil – utopi, urettferdig eller vidunderlig?“. Trondheims innbyggeres transportvaner, holdninger, bruk av bysentrum og endringsvilje er kartlagt. Trondheimsrapporten er den første i en serie på sju rapporter som de kommende månedene vil slippes i norske byer.

– Mediebildet det siste året har vært preget av motpoler, og det har gitt inntrykk av at folk

Øystein Berge, Cowi. Foto: Cowi.
Annonse

er mye mer knyttet til bilen sin enn det vår undersøkelse viser. Vi mener dette viser at det eksisterer et betydelig potensial for et grønnere Trondheim, sier Øystein Berge, samfunnsøkonom og transportekspert i Cowi.

De med høyest inntekt kjører mest bil

Det er et tydelig skille i bruk av transportmiddel, sett opp mot inntektsnivåene. Av personer med lavest inntekt i Trondheim velger kun 20 prosent privatbil og 47 prosent reiser kollektivt. For de med høyest inntekt er tallene nesten helt motsatt; 46 prosent bruker bil og 22 prosent kollektivt.

– Vi så dessuten at økonomi er hovedårsaken til at kollektivreisende velger nettopp den transportmetoden. Det kan ha sammenheng med byens høye andel studenter, men det er likevel en tydelig tendens som bekrefte noen myter om hvem den typiske bilisten er, sier Øystein Berge.

– Ingen vil ha bilen tilbake der den er borte

Varaordfører i Trondheim, Ola Lund Renolen (MDG), har vært sitt partis øverste representant i styringskoalisjonen i Trondheim de siste to årene. Renolen sier dette om Trondheims fremtidige bylivsambisjoner.

– Det er den forventede byveksten som har gjort at vi har fått en byvekstavtale med nullvekstmål. Vi ser at der hvor bilen har måttet vike, er det ingen som ønsker seg bilen tilbake. I tillegg til at kollektiv og sykkel er mer klimavennlig, er det også mer effektivt når mange mennesker skal flytte på seg i en by. Nullvekstmålet handler vel så mye om areal som klima.

– Et godt byliv er mer enn kroner og øre

Undersøkelsen viser at 39 prosent – uavhengig av transportmetode – har shopping som hovedformål med reisen til sentrum. De resterende bruker byen til andre formål som besøk på café, restauranter, puber eller kulturopplevelser.

– Enhver ordfører ønsker å se et godt byliv i sin by. Byliv henger tett sammen med aktivitet i sentrum. Vi skal ta på alvor at næringsdrivende rapporterer om redusert omsetningsvekst. Samtidig gjør både netthandelen og endret bybruk at byene må innrette seg etter nye former for byliv, som ikke er fundamentert rundt handel. Et godt byliv er mye mer enn kroner og øre, sier Øystein Berge.

Sosiolog Aksel Tjora. Foto: Flickr / NTNU / Nils Heldal.

Sosiolog Aksel Tjora, som deltok på rapportlanseringen, er enig i dette. Han ønsker seg dessuten et byliv som var mer tilrettelagt for kulturopplevelser og sosialt liv.

– Det er en del av bylivet at man drar til byen for å være en del av bylivet. Midtbyen er fryktelig mye mer enn bare et sted å handle. En viktig målsetning bør faktisk være å få ned forbruk og heller legge til rette for mer opplevelser. Vi trenger ikke kjøpe fler klær og sko som vi har for mye av allerede, sier Tjora.

Her er hovedfunnene i rapporten:

  • Reisemiddelfordelingen i Trondheim fordeler seg slik: Kollektiv (42%), Gange/sykkel (33%), privatbil (24%).
  • To tredjedeler av bilistene i Trondheim svarer at de er villige til å endre transporttype dersom avgangene blir hyppigere, reisetiden kortes ned eller stasjonsnærheten bedres. Kun 8 prosent av bilistene anser bilen som det eneste aktuelle reisemiddel.
  • Det betyr at over 9 av 10 reiser – eller er villige til å reise – bærekraftig inn til Trondheimsentrum.
  • For personer fra husholdningene med lavest inntekt, bruker 20 prosent privatbil mens 47 prosent reiser kollektivt. For de fra husholdninger med inntekt over halvannen million bruker 46 prosent bil til sentrum mens kun 22 prosent reiser kollektivt.
  • For kollektivreisende er økonomi hovedårsaken til transportvalget. For bilister er komfort viktigst, mens det for gående og syklister er tidsbesparelse som er mest avgjørende.
  • De som kjører privatbil til Trondheim sentrum legger igjen mest penger – i snitt 776 kroner per tur, etterfulgt av kollektivreisende (688 kroner) og gående/syklende (559 kroner).
  • Tallene for antall reiser til bysentrum den siste måneden er i snitt 8, 11 og 12 for henholdsvis privatbil, kollektivt og gange/sykkel.
  • 39 prosent av reisende – uavhengig av transportmetode – har shopping som hovedformål med sentrumsreisen. Deretter følger restaurant/café/pub (22%), kulturopplevelser (15%) og hygge/spasertur/besøke venner (13%).