Den globale oppvarmingen skjer raskere enn det tidligere beregninger har vist. Det er SMHI, Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt, som har gjort beregningene ved hjelp av den nyeste versjonen av klimamodellen EC-Earth.
I beste fall vil den globale temperaturøkningen bli på 2,4 grader i 2100, mener forskerne. Ekstremvarme i Europa i sommermånedene vil komme langt oftere. I et worst case scenario kan vi komme til å passere 2 graders global oppvarming allerede i 2030.
– De nye klimaberegningene bekrefter bildet av at mengden av klimagassutslipp gjør en forskjell. De viser også at oppvarmingen skjer raskere enn det tidligere beregninger har vist, sier Ralf Döscher, sjef for SMHIs klimamodelleringsenhet Rossby Centre til svensk TV4.
I alle de fem ulike utslippsscenariene viser beregningene at temperaturen øker mer enn tidligere beregnet. I det verste utslippsscenariet – hvor temperaturøkningen tidligere har blitt estimert til 4,8 grader i år 2100, er dette økt til 6,2 grader. I det gunstigste tilfellet – beregnet til 1,8 graders økning tidligere, og altså innenfor Parisavtalens målsetting på 2 grader – er dette nå satt til 2,4 graders økning. I et medium utslippsscenario – før beregnet med temperaturøkning på 2,9 grader – er dette økt til 3,7 grader i 2100.
Mener vi trenger en dyp strukturendring
Nasjonal talsperson for MDG, Arild Hermstad, kommenterer de nye funnene i den svenske forskningen. Han mener at nå har vi ingen tid å miste.
– Vi må ta innover oss at vi er i ferd med å tilføre klimasystemene store påkjenninger. Og vi skader ikke bare natur og dyreliv, men selve vår infrastruktur. Men fortsatt snakker noen politikere, som for eksempel fra Høyre, om at klimapolitikken skal balanseres mot andre hensyn, sier Hermstad til Naturpress.
Det gjøres deprimerende lite, altfor sent, mener han.
– Det blir som å ha en fiendtlig hær stående ved grensen, klar til å angripe, og så sier vi at vi skal bare gjøre noe annet først. Vi bare setter plaster på problemene, mens det vi trenger er en dyp strukturendring, og en helt ny dimensjon på politikken, sier Hermstad.
All sommeris ventes å være borte i 2060
I arktiske strøk, hvor temperaturene vil stige mest, vil issmeltingen gå enda raskere enn man har beregnet før. 60 % av sommerisen i september vil være borte allerede i 2050, i det mest gunstige tilfellet. I 2060 vil all sommeris være borte uansett utslippsscenario, med de forverrede konsekvenser det får på grunn av albedo-effekten, der hvit is sørger for tilbakestråling av solinnstrålingen.
– Det er veldig alvorlig og viser at vi må bort fra fossilt brensel raskere enn vi har trodd, sier TV4s klimareporter Susanne Baltscheffsky.
– Skal jobbe knallhardt for å få ned utslippene
I Debatt på NRK1 torsdag kveld svarte olje- og energiminister Børge Freiberg (FrP) et kategorisk nei på spørsmålet om Norge skal være første land til å stenge ned oljevirksomheten.
Hermstad tror et problem er at vi overvurderer våre evner til å løse klimakrisen.
– Dersom det blir et regjeringsskifte i 2021, og MDG kommer i en posisjon som gir makt, hva kan vi forvente?
– Vi kommer til å jobbe knallhardt for å få ned utslippene, for eksempel i transportsektoren. Men vi er nødt til å få på plass en plan for å stenge ned oljevirksomheten. Dette vil være vårt viktigste prosjekt, sier Arild Hermstad.
De nye forskningsresultatene fra SMHI vil komme med i underlaget til den neste klimarapporten fra FNs klimapanel, IPCC, som ventes å komme i 2021.
Naturpress har forsøkt å få kommentarer fra flere politikere i andre partier fredag ettermiddag, men uten å lykkes.
