– I tida etter tingrettens behandling har det blitt mye mer åpenbart - enten oljenasjonen Norge vil eller ikke - at oljeindustrien som industrielt lokomotiv i Norge er på vei ut, sier Frode Pleym. Foto: Naturpress.

– Jeg har en god magefølelse, sier Frode Pleym til Naturpress.

Han snakker om vinnersjansene for Natur og Ungdom og sin egen organisasjon Greenpeace, noen dager etter at anken i klimasøksmålet mot den norske staten er ferdigbehandlet i Borgarting lagmannsrett. Med seg som støttespillere har de hatt Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon.

Om noen få uker faller dommen, trolig blir det en gang i uke 51.

Pleym har vært leder for Greenpeace Norge siden april i år, og var ikke like tett på den første rettssaken da den gikk i Oslo tingrett for to år siden. Da jobbet han for Greenpeace i Sverige, og fulgte saken derfra. Nå treffer vi han i organisasjonens lokaler i Oslo.

Annonse

Kjernespørsmålene i rettssaken er de samme i år som i 2017. Bryter den norske stat grunnlovens paragraf 112, miljøparagrafen, ved iverksettelsen av konsesjonsrunde 23, med tildeling av leteblokker i Barentshavet? Er 112 en rettighetsparagraf eller bare en “programerklæring”?  Skal Norge påta seg ansvaret for klimagassutslippene i andre land, som stammer fra olje og gass produsert i Norge?

Natur og Ungdom og Greenpeace tapte i tingretten på det sistnevnte punktet, men tolker selv domsslutningen til at de fikk medhold i at 112 er en rettighetsparagraf.

Noe har skjedd siden 2017 – vil det påvirke dommerne?

Når dommerne i Borgarting lagmannsrett skal vurdere jusen i spørsmålene på nytt er det ikke kommet nye vesentlige punkter å ta stilling til siden forrige behandling.

Men noe er nytt siden 2017. Greta Thunberg har trådt inn på verdensscenen. Millioner av skoleelever har streiket for klima over hele verden. Nye, alarmerende miljørapporter har kommet fra FN og annet hold, som gjelder både klima og biologisk mangfold. Spørsmålet er om disse hendelsene får innvirkning på rettssaken og domsslutningen.

– Vi håper det har betydd noe. Dommerne lever jo i den samme verden som alle andre lever i. De er klar over at det er et stort engasjement for klima og for rettssaken – det har de sikkert fått med seg. Og at vitenskapen har blitt enda tydeligere enn sist – det har de sikkert også fått med seg. Men hva det betyr i praksis er veldig vanskelig å vite, sier Frode Pleym.

Klimaforskerne og samfunnsøkonomene har i sin bevisførsel lagt vekt på at det er et behov for handling fra statens side – og at det er enda mer akutt nå enn tidligere. (Frode Pleym)

Greenpeace og NU la i all hovedsak fram de samme hovedargumentene i lagmannsretten som i tingretten. Pleym mener det er åpenbart at staten bryter paragraf 112 gjennom iverksettelsen av 23. konsesjonsrunde, og etter hans oppfatning kom det heller ingen nye, tungtveiende argumenter fra regjeringsadvokaten.

Opplevde motparten som arrogant 

– Sett utenfra så det nok ut som en stillingskrig mellom regjeringsadvokaten og miljøorganisasjonene. Sejerstedt holdt jo fast på at paragraf 112 ikke er en rettighetsbestemmelse også denne gangen. Vi hevder at tingretten gav oss medhold i at 112 er en rettighetsparagraf, og har tatt utgangspunkt i det i vår bevisførsel, både ut fra det arbeidet advokatene har gjort, og ut fra ekspertvitnene. Klimaforskerne og samfunnsøkonomene har i sin bevisførsel lagt vekt på at det er et behov for handling fra statens side – og at det er enda mer akutt nå enn tidligere.

–  Deler av argumentasjonen fra Sejerstedt var preget av arroganse, og det var frustrerende å høre på, sier Pleym, og forklarer hvorfor.

– Narrativet til staten er at det spiller ingen rolle hva Norge gjør, og at olje og gass er broen til fornybarsamfunnet. At norsk olje nærmest er en klimaløsning, der vi veldig sakte men sikkert skal gå i riktig retning. De to siste årene har det blitt klart at det går an å stille objektive spørsmål til om det er broen til noe som helst – også når det gjelder gass.

– Ingen er hevet over loven – heller ikke staten

Pleym mener dommen i Urgenda-saken i Nederland er viktig og juridisk relevant, fordi den er et eksempel på at rettssystemet går inn og overprøver en politisk avgjørelse som ikke går langt nok i noe som er politikkens ansvar.

– Vi syntes dommen er veldig interessant, og er et stikk til regjeringsadvokaten. I første runde var Sejerstedt tydelig på at Urgenda kom til å tape denne saken. Nå har den nederlandske lagmannsretten konkludert med at Nederland må kutte utslipp. Den norske staten hevder veldig sterkt at det ikke er opp til rettssystemet å blande seg inn i forvaltningen eller politikk. Vi mener veldig sterkt at ingen er hevet over loven – og det inkluderer staten. Om ikke det norske rettssystemet kan holde den norske staten i ørene – i forhold til grunnloven, hvem skal da gjøre det? Og når?

–  Anker dere til Høyesterett hvis dere taper?

–  Det bestemmer vi oss for først når vi får dommen. Men det er jo veldig sannsynlig at en av partene ikke blir fornøyd, og det er også veldig sannsynlig at Høyesterett vil prøve saken.

Mener oljeindustrien som industrielt lokomotiv er på vei ut

En eventuell behandling i Høyesterett vil komme opp mye raskere enn ventetiden som gikk mellom tingrettsbehandlingen og lagmannsrettbehandlingen. Trolig vil det bare ta noen måneder før en sak kan komme opp, om det er den veien det går.

– Hvor føler du at sympatien i opinionen ligger – hos dere eller hos staten?

– Vi har sett  lysmarkeringer til støtte for oss fra Longyearbyen i nord til Kristiansand i sør. Om du regner med hva som skjedde ved ambassadene til Norge, var det slike markeringer om lag 60 steder rundt i verden. Folk ser at dette er en viktig sak, men de spør seg også hva det betyr for det norske velferdssamfunnet. I tida etter tingrettens behandling har det blitt mye mer åpenbart – enten oljenasjonen Norge vil eller ikke – at oljeindustrien som industrielt lokomotiv i Norge er på vei ut. Den siste personen som skal slukke lyset på norsk sokkel er faktisk født. Dette er nødvendig både for verdens klima og for norsk økonomi.


Den siste personen som skal slukke lyset på norsk sokkel er faktisk født.

Frode Pleym


Det har skjedd mye i de siste årene som har endret oppfatninger og holdninger blant folk, mener Pleym.

–  Folk har registrert at ungdom er dypt bekymra for klimakrisa, gjennom skolestreikene. Og jeg tror det norske oljeparadokset har kommet tydelig fram gjennom lagmannsrettens behandling og gjennom det ekspertvitnene og samfunnsøkonomene har lagt fram. Det er ikke sikkert at dette er en smart vei å gå videre på for Norge.

– Vil få umiddelbare konsekvenser

– Om dere vinner – hva skjer da?

–  Om vi vinner fullt og helt og 23. konsesjonsrunde kjennes ugyldig, da må de tillatelsene trekkes tilbake. Det har vi lagt ned som prinsipal i vårt skriv gjennom advokatene våre. Da har ikke Olje- og energidepartementet (OED) noe annet å gjøre, og det vil få umiddelbare konsekvenser. Jeg har full tiltro til at OED kommer til å følge en dom fra norsk rett, som alle andre må gjøre. Og så vil vi jo gjennom en seier løfte opp en større debatt om oljen og fornybarsamfunnet i Norge.

– Har dere pengene som skal til for å ta saken helt til Høyesterett?

–  Crowdfundingen vår pågår fortsatt, og vi begynner å nærme oss 2 millioner kroner der nå. Det koster jo penger, men vi har valgt dette som vår viktigste sak, og da bruker vi de ressursene som behøves. Ingen rik onkel i Amerika har dukket opp, men jeg opplever stort folkelig engasjement også økonomisk.

Frode Pleym i Greenpeace mener at selv om saken er “utrolig viktig”, anser han ikke avgjørelsen i klimasøksmålet for et være eller ikke være for klimakampen.

– Vi vil selvsagt helst vinne. Uansett utfall har vi gjennom klimasøksmålet tatt store steg på veien mot en endring i Norge for klimapolitikken. Vi arbeider for en bedre klimapolitikk for fullt parallellt med dette. Det er ikke et spørsmål om hvis den store endringen kommer, men når. Men jeg er urolig for om det går fort nok, og det gjør det jo ikke.

– Men vi må klare det – vi har ikke noe valg, sier Frode Pleym.