Ola Elvestuen og Erna Solberg. Foto: Venstre / Høyre / Flickr.

I en meningsytring i Dagbladet i dag etterlyser rådgiver i Tankesmien Agenda, Sigrid Hagerup Melhuus, åpenhet om klimastyringen av Norge.

Melhuus skriver at “vi er milevis unna”, å ha klimastyring i Norge, og viser blant annet til at klima- og miljøminister Elvestuen ikke gir innsyn i arbeidet med den nasjonale klimaplanen som skal leveres inn til EU.

Hun gjør en sammenlikning med økonomiske forhold i statsbudsjettet, og hevder at vi aldri hadde akseptert at disse postene kun ble presentert i overskrifter og figurer, uten mulighet til å etterprøve tall som gir innsyn i hvordan regjeringen tenker å styre landet.

– Vanskelig å forstå hvordan klimamålene skal nås

Hovedkritikken i innlegget til Melhuus dreier seg om at det er vanskelig å forstå hvordan Norges klimamål i 2030 skal nås, ut fra hvordan tallmaterialet presenteres av regjeringen og Miljødirektoratet.

Annonse

Hun mener blant annet at det er vanskelig å se hvordan regjeringen vil lukke gapet på 12 millioner tonn CO2 som eksisterer mellom hva vi kan slippe ut fra ikke-kvotepliktig sektor, og det utslippene med dagens trend ser ut til å bli. Statsbudsjettet siteres med at «politiske målsetninger» og ulike tiltak «med en samfunnsøkonomisk kostnad under 500 kroner per tonn» vil kunne gi utslippsreduksjoner på 19 millioner tonn CO2, langt over de nødvendige 12 millionene. Men Melhuus hevder at tallgrunnlaget fra Miljødirektoratet som ligger til grunn for dette, ikke stemmer med utslippseffekten fra tiltakene, holdt opp mot summene i statsbudsjettet.

Understreker Norges ansvar

Klimakonferansen COP25 i Madrid begynner i dag, og både statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen er til stede, men Solberg bare på et kort besøk der hun holder en tale midt på dagen, mandag.

I forkant av konferansen har Naturvernforbundet bedt om at Solberg og Elvestuen tar med seg økte klimamål og nye bidrag til klimabistand.

– Det er ingen grunn til at Norge skal vente på at EU skal øke sine klimamål før vi skrur opp vår egen klimainnsats. Solberg og Elvestuen bør si tydelig ifra til verden at Norge skal øke våre klimamål, samtidig som vi må øke bidragene til klimabistand til fattige land, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet viser til rapporten «Norway’s Fair Share of the Paris Agreement» laget av Stockholm Environment Institute. Der konkluderes det med at Norges historiske ansvar og økonomiske kapasitet tilsier at vi bør kutte hjemlige utslipp med minst 53 prosent innen 2030 og øke våre bidrag til klimafinansiering hvis vi skal bidra rettferdig til å avverge katastrofale klimaendringer.

– Den norske regnskogsinnsatsen er veldig bra, men det holder ikke. Vi er et av få land i Europa som har økte utslipp siden 1990, og i tillegg planlegger vi for stadig mer oljeutvinning. Det norske paradokset går ikke ubemerket hen i det internasjonale samfunnet, sier Lundberg.

Et annet punkt på Naturvernforbundets ønskeliste er at Norge i Madrid følger opp et forslag som har kommet fra 9 norske forskere, om at Norge tar initiativ til en avtale mellom olje-, gass- og kullproduserende land om kollektive reduseringer i fossil produksjon.

Solberg om kvoter: – Må ikke bli dobbelttelling

På COP25 skal forhandlinger om regler for kvotehandel og annet samarbeid mellom land under Parisavtalen sluttføres. På COP24 i Polen var det uenighet om hvor store utslippskutt skal telle, og kravene til prosjektene som kan støttes gjennom kvotekjøp.

– Samarbeid mellom land, inkludert kvotehandel, bør bidra til å øke innsatsen for å nå Parisavtalens mål. Man bør ikke tilby land med store utslipp som Norge en mulighet til å kjøpe seg fri fra sine forpliktelser. Nye prosjekter under slike samarbeidsregler bør levere reelle utslippskutt og respektere naturmangfold og menneskerettigheter, sier Lundberg.

Til NRK sier statsminister Erna Solberg i dag at det er viktig å få på plass disse reglene, slik at det ikke blir dobbelttelling.

– Om vi finansierer kutt i et annet land, så må det komme tydelig frem om det er Norge eller det andre landet som skal legge det inn i sine regnskaper. Disse reglene må være tydelige, slik at det som er i høysetet faktisk skjer, at utslippene faktisk går ned, sier Solberg.