Norske miljøforskere har funnet per- og polyfluorerte forbindelser, såkalte PFAS-er, i både dyr, luft og snø. Stoffene er potensielt svært miljøskadelige, og kommer for eksempel fra skismøring.
Det er NILU, Norsk institutt for luftforskning, som melder dette. Funnene er presentert i rapporten «Screening av nye PFAS-stoffer i Norge 2018», som Miljødirektoratet har fått utarbeidet. Analysene er foretatt av NILU, NINA, NIVA og Polarinstituttet.
PFAS-er utgjør en stor gruppe kjemiske forbindelser som brukes i mange ulike forbrukerprodukter, på grunn av sine unike vann- og smussavstøtende egenskaper. Stoffene er å finne i matemballasje, kosmetikk til tekstilimpregnering, brannskum, plantevernmidler og mye mer. De kjennetegnes av at de er svært stabile og vanskelige å bli kvitt når de har kommet ut i miljøet, og det er påvist at flere av dem hoper seg opp i organismer. PFAS gir økt risiko for helseskade på dyr og mennesker, ifølge NILU.
– Vi fant det vi kaller «vanlige PFAS-er» i alle prøvene vi tok, unntatt luftprøvene fra Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Det bekymrer oss, for mange av disse stoffene er faset ut og forbudt å bruke, men de overlever ute i miljøet og ender opp i dyr, sier seniorforsker Linda Hanssen fra NILU.
Mest PFAS i oter
De høyeste fluorkonsentrasjonene fant forskerne i prøver fra oter – med isbjørn, polarrev, havørn, polarmåke, ulv og elg på de neste plassene.
– Dette viser at de høyeste nivåene er i dyrene som lever marint og spiser fisk, sier seniorforsker Børge Moe fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). – PFAS-nivåene har økt dramatisk i oter i Skandinavia, og det blir viktig å følge med på om forbud og reguleringer av PFAS resulterer i en bedre trend. Det viser også hvor viktig det er å undersøke miljøgifter i våre rovdyr, som lever på toppen av næringskjeden.
Ulven får stoffet fra å spise elg
Det er første gang PFAS måles i ulv fra Norge, men Børge Moe understreker at de målte nivåene er lave, og det skyldes at elg er viktigste føde for ulven.
– Resultatene fra screeningen gir oss mer kunnskap om forekomsten av både kjente og nye PFAS-er. Dette er potensielt svært miljøskadelige stoffer. Dataene bruker vi som dokumentasjon i arbeidet med å få til strengere internasjonale reguleringer av nye miljøgifter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Fra skismøring
PFAS er vanlig å bruke i skismøring. NILU opplyser at snøprøver som ble samlet inn i et område på Østlandet, der det har foregått testing av ski i forbindelse med et Norgescup-renn i 2017, viste seg å inneholde fluorstoffer.
– Vi fant høyere nivåer av fluorstoffer i snøprøvene enn det vi fant i prøvene av vann, jord, sediment, luft og støv, sier Linda Hanssen, NILU. – Det er godt kjent at skismøring inneholder fluorstoffer. Likevel kan vi ikke knytte nivåene målt i de ulike dyregruppene direkte til skismøring som kilde i denne rapporten. Men når skismøring avsettes i snø og spres videre blir det en av mange kilder til PFAS i norsk natur.
Fluorstoffer i miljøet kan påvirke både dyr og planter som tar opp disse stoffene, men de kan også være en kilde til PFAS i drikkevannet gjennom avrenning. Nivåene som ble målt i snø fra skitestområder overskrider delvis de grenseverdiene EU har foreslått for drikkevann, ifølge NILU.
Kan gi alvorlige skader
Flere PFASer kan gi alvorlige langtidseffekter som fosterskader og skader på nervesystemet og lever. Videre er det indikasjoner på at PFASer kan være kreftfremkallende, påvirke immunforsvaret og ha hormonforstyrrende effekter. PFASer kan også være giftige for vannlevende organismer og gi langtidseffekter, ifølge Miljødirektoratet.
