Klimaforsker ved Meteorologisk Institutt Reidun Gangstø Skaland. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

Mildt vær og snømangel har preget starten på 2020 svært mange steder i landet. I de kommende tiårene kan dette bli den nye normalen i vinter-Norge.

Store deler av lavlandet i Sør-Norge har ikke snø, litt ut i det nye året. Snøfall som kom før jul er tint bort, og bare tynne holkelag stedvis minner om at vi er i den kaldeste årstiden. Store områder er grønne, og man må godt inn i innlandet og opp i høyden for å finne dyp snø.

Ingen snø på Nesodden i Akershus, 12. januar 2020. Foto: Naturpress.

Selv om vær ikke skal forveksles med klima, ser meteorologene litt annerledes på det i år.

– Vi har tatt innover oss at vi må koble vær og klima tettere sammen for å gi dere der ute en bedre forståelse av de endringer som skjer i klimaet og været vårt, sa statsmeteorolog Bente Wahl, under den årlige presentasjonen av fjorårets vær i Norge, på Meteorologisk Institutt, rett etter nyttår.

Veldig varm juli i Nordland

Annonse

Hun hadde blant annet disse tallene å by på:

I 2019 var det 1,2 grader varmere enn normalt (normalperiode 1960-1990), hele året sett under ett, og nedbøren som kom var 115 % av normalen. Det var litt mer nedbør fjor enn i 2018, mens snittemperaturen i 2018 var 1,4 grader over normalen (du husker sikkert hetebølgen).

Værrekordene dukker opp oftere enn før, kunne Wahl fortelle.

I juli 2019 var det først kaldt (men ikke rekordkaldt), men det svingte voldsomt tilbake med fire varmerekorder i både Nordland, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland. Nordland holdt sågar på å sette ny nasjonal varmerekord, men det stoppet på 35,0 grader i Mosjøen. Men Nordland fikk enda en rekord da Sømna målte den høyeste tropenattemperaturen i Norge noensinne: Aldri under 26,1 grader natt til 28. juli.

Antall hetebølger i Sør-Norge har doblet seg

I Oslo ble det ikke satt varmerekord i 2019, men somrene generelt har blitt hele 12 dager lengre siden 1960. Dermed kan sommerdefinisjonen brukes på Oslo om lag fire og en halv måned, fra tidlig i mai til sent i september.

I Sør-Norge som helhet har meteorologene registrert dobbelt så mange hetebølger enn hva som har vært vanlig, og episoder med styrtregn øker også kraftig. Fra 5-10 styrtregn i året i 1970 er det blitt vanlig med ca 25. I Oslo var det 33 styrtregn i 2019. Dermed er det heller ikke så merkelig at Oslo var mye våtere enn Bergen i november måned i året som gikk.

I Tromsø, et av stedene hvor klimaendringene er ventet å gi store utslag på lengre sikt, ble vinteren 2019/2020 innledet med uvanlig mye snø. Bare en gang tidligere i historien har det vært målt så mye snø så tidlig.

Klimaforsker Reidun Gangstø Skaland. Foto: Naturpress.

Skisporten vil få vanskelige kår

Klimaforsker Reidun Gangstø Skaland la fram kartutsnitt som viser hvor i landet de største klimaendringene vil gjøre seg gjeldende i Norge fram mot 2050 og 2100. Kyst-Norge peker seg ut.

– Det blir betydelig kortere vintre i 2100, og allerede i 2050 vil det være stor forandring. Det vil merkes mest i Bergen, og ellers langs kysten fra Trondheim og sørover til Kristiansand, sa Skaland.

Framskrivningene til forskningen er basert på utslippsscenario som i dag, og som ender opp med global oppvarming med mellom 3 og 4 grader i 2100.

Blant de alvorlige virkningene av et varmere og våtere i klima i Norge, er mer flom og skred. Men for mange er også trivielle ting – som muligheten til å gå på ski – en viktig del av livet i Norge, og Skaland hadde lite å trøste disse med. Snøsikkerhet blir et vagt begrep.

Godt vinterføre som her vil bli vanskeligere å finne i 2050. Dette bildet er fra Valdres-traktene rett før nyttår. Snødybde ca 70 cm på 1000 m.o.h. Foto: Naturpress.

– For eksempel i Nordmarka i Oslo går antall dager med skiføre stadig nedover. I 1900 hadde Nordmarka om lag 140 slike dager, mens vi nå er nede på 80 dager. I 2100 tror vi det bare vil være ca 20 dager med skiføre i Nordmarka i Oslo, sa Skaland.

Vintersnittstemperaturen i Oslo og Tromsø i 2050 må påregnes å være om lag et par grader høyere enn i dag, ifølge Skaland.

– Norge har rike tradisjoner som en stor vintersportsnasjon. Hvordan tror du det ser ut i 2050?

– Det er et godt spørsmål. Det er vanskelig å si, men det vil være betydelige endringer i lavlandet, og også lenger inn i landet vil det være sjeldnere med gode vintre.

Extinction Rebellion markerte mot NRK

Den grønne vinteren hittil var poengtert også i årets første demonstrasjon i regi av Extinction Rebellion. Noen hadde skiutstyret på, men med asfalt og betong som underlag, da klimaaksjonistene dukket opp utenfor NRK i Oslo, lørdag. Kritikken var rettet mot allmennkringkasteren:

“Extinction Rebellion Norge protesterer mot at NRK i for liten grad speiler klimaendringenes trusler og den prekære situasjonen for naturens tilstand i sin nyhetsdekning og i sitt underholdningstilbud”, og “som rikskringkaster må NRK ta en mer aktiv rolle i å opplyse den norske befolkningen om sannheten om klimakrisa og økologisk sammenbrudd”, var to av parolene som ble lagt ut på Facebook-sidene til XR etterpå.

Se video fra aksjonen her:

Globalt: 2019 var det nest varmeste året i historien

EUs overvåkingsorgan Copernicus Climate Change Service (C3S) har lagt fram den globale klimastatusen for 2019.

2019 ble det nest varmeste året som er registrert, bare helt marginalt bak rekordåret 2016. I tillegg ble den siste 5-års perioden målt til å være den aller varmeste av slike perioder. Tallene til Copernicus er sammenfallende med tallene til WMO (Verdens meteorologiske organisasjon) og The Global Carbon Project.

Andre funn:

  • Den globale snittemperaturen de siste 5 årene var mellom 1,1 og 1,2 grader varmere enn i førindustriell tid
  • Europa har aldri vært varmere enn i 2019
  • Den sterkeste oppvarmingen i fjor, sammenlignet med 1981-2010, var i Alaska og store deler av Arktis
  • Det var svært varmt i sørøst-Europa, sørlige Afrika og Australia, mens Canada opplevde et kjøligere år