Fotocollage: Skjermdump / stillbilde, Norsk Vind-video / Pixabay.

Skal vi unngå dommedag i 2030, må naturen legges frem som offerlam. Dette er, kort oppsummert, hovedbudskapet i Norsk Vinds nye reklameoffensiv, utarbeidet av Try reklamebyrå.

Kampanjens største attraksjon er ei nedtellingsklokke, så stor at Gud kan se den, plassert mellom to vindturbiner, midt i Arne Garborg-land. Klokka spiller hovedrollen i en dystopisk reklamefilm, godt egnet til å ødelegge nattesøvnen for sarte sjeler. «Vindkraft nå» lyder slagordet. Målet er kanskje å skremme menigheten til total underkastelse, en velprøvd strategi, ikke minst på Sørlandet.

I forkant av Norsk Vinds reklamekampanje har tunge aktører som NHO, Equinor og Norwea forsøkt å legge til rette for en best mulig mottagelse i den norske offentligheten. «Vi må tåle noen naturinngrep for å sikre at vi løser jobbskapingsbehovet og for å løse klimautfordringen», har NHO-sjef Ole Erik Almlid sagt til NRK. Equinor-leder Eldar Sætre har lovet “nullutslipp” fra sokkelen. Grønnvasking av oljebransjen vil kreve massiv vindkraftutbygging på land, har bransjeorganisasjonen Norwea påpekt, alt som bestilt fra Norsk Vind. Oljebransjen og vindkraftbransjen har nemlig slått seg sammen til en mektig allianse som ivrer for raskest mulig naturrasering.

I Norsk Vinds dommedagsfilm møter vi en alvorstynget kar med anorakk, hette og hodelykt. Mannen befinner seg i et fjellandskap, og er etter alt å dømme ute på et viktig oppdrag. Brått kommer en tv-skjerm til syne, midt i skogen, og en kvinnelig nyhetsoppleser med østlandsdialekt melder om at «FNs klimapanel slår alarm. Verdens klimautslipp må halveres innen 2030». Å vise til FNs klimapanel er et strategisk grep, for det er en kjent sak at klimapanelet har knyttet til seg mange dyktige forskere. Autoritetslånet kan bidra til å styrke Norsk Vinds troverdighet (etos), hvis mottaker oppfatter bruken av referansen som genuin. Også bruken av den kvinnelige nyhetsoppleseren kan gi etosappell. Mange vil gå ut fra at det som fremføres i en nyhetssending er faktasjekket av en ansvarlig redaktør, og at man har brukt journalistiske metoder. Selv om nyhetsoppleseren i reklamefilmen antagelig er en skuespiller, skapes det et inntrykk av seriøsitet.

Oljebransjen og vindkraftbransjen har nemlig slått seg sammen til en mektig allianse som ivrer for raskest mulig naturrasering.

Annonse

Klippet med nyhetsleseren forsvinner og erstattes av visuell og auditiv skurring på skjermen, som om tv-en er i ferd med å bryte sammen av klimapanelets dystre spådommer. Det neste vi hører er en mørk mannsstemme med vestlandsdialekt, akkompagnert av en ubønnhørlig tikking fra dommedagsklokka. «Vi må gjera meir. Og vi må gjera det fortare», drønner den dype røsten, mens klokka går, noe som skaper en intens og stressende stemning. Kameraet beveger seg raskt over en fjelltopp og nedover et dramatisk stup, før tv-apparatet igjen kommer til syne, denne gangen midt i snøføyka. Det klippes lynraskt til en bre som kalver, noe som indikerer den fryktede globale oppvarmingen, hvorpå vi får se en mann som arbeider konsentrert med tekniske tegninger. I reklamefilmens univers er det teknologiske løsninger som skal få oss ut av klimaknipa. Naturen får nøye seg med den kjipe birollen som verktøykasse, voldtektsoffer og grønt batteri.

Det klippes igjen til tv-apparatet som nå står ute i ei stri elv. Selve tv-bildet viser vanskelige kjøreforhold i et flompreget område. «Å leggja vindturbiner i norsk natur har sin pris, men det kan ikkje målast med prisen me og framtidige generasjonar må betale om vi ikkje klarar å snu klimaendringene i tide», blir det konkludert.

Norsk Vind påstår altså at vindkraftutbygging i norsk natur vil påvirke klimaet globalt på en positiv måte. Aftenposten Innsikt argumenterte i september 2019 for det motsatte: «Vindkraft på land kan gi klimatap. Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», hevdes det i en grundig reportasje hvor det vises til seriøse kilder som NTNU og Miljødirektoratet. Norsk Vind har, til sammenligning, ikke en eneste kilde som kan underbygge påstanden om at vindkraft i naturen har positiv klimaeffekt. I Norge har vi dessuten den merkverdige situasjonen at naturødeleggende kraftutbygging brukes for å legitimere utvidet oljeleting.

Hva tenker Norsk Vind om dette?

Norsk Vinds reklamefilm holdes i kalde farger, men mot slutten kommer vi likevel til helvetet og blir brent i skjærsilden, fordi vi ikke har betalt avlat til vindkraftindustrien. Selv om tv-en står på mose, tar apparatet fyr i et glødende inferno. Dogmet blir altså at naturen ikke kan redde oss. Vindturbiner må ta plassen, skal vi ha noe håp om å overleve. I lydbildets bakgrunn hører vi nå en opphetet diskusjon, og det viser seg at stemmene kommer fra tv-skjermer som er stablet oppå hverandre. «Mens me diskuterer, så renner tidi ut», sier mannsrøsten.

En opplyst offentlig debatt er det ikke rom for, lyder altså det autoritære budskapet. Straffen kommer i form av en bryter som vris kontant rundt. Alt stopper opp. Selv tikkinga fra klokka opphører. Betyr dette at tiden er ute? Har dommedag virkelig kommet? «Klokka tikker mot 2030. Vi har ingen tid å miste», står det til slutt over hele reklamefilmens bildeflate, med hvite bokstaver, og den taktfaste tikkinga kommer i gang igjen. Så var det altså bare en advarsel, og ikke verdens undergang på ekte. Dommedag kan vi nok vente oss først om ti år, vi som ikke tror at naturofring er svaret på klimakrisa.

Andre alternativer finnes nemlig ikke, skal vi tro Norsk Vind-teologene.


Ytringen er først publisert på bloggen til Christina Fjeldavli.