Endelig er det kommet en grei og lettlest bok på norsk om problemene rundt uhemmet bruk og kast av plast.
Boka «Å se en havhest dø» inneholder til tross for sin beskjedne størrelse mesteparten av det du trenger å vite om plast på avveier. På 100 sider får du nok fakta til at du får kunnskapen du trenger til å gjøre deg opp en egen oppfatning om hvor stort dette problemet er, og også ideer om hva du og andre kan gjøre.
Forfatteren Guri Sogn Andersen er marinbiolog i fast arbeid som forsker og har derfor også den nødvendige faglige tyngden. Samtidig har hun så stor interesse for livet i havet at hun også er personlig engasjert. I tillegg skriver hun på en meget forståelig måte og bruker lite faguttrykk.
Den faglige tyngden gjør at hun er trygg på hva hun kan, og dermed også på hva hun formidler. Dette betyr også at hun vet hvor vi foreløpig ikke har nok kunnskap, fordi det viser seg at det finnes klare hull i vårt kunnskapsgrunnlag. Særlig gjelder dette om hva som skjer med mikroplast i naturen, altså plastbiter som er mindre enn en halv centimeter i diameter. Andersen klarer fint å balansere mellom der vi vet lite, og der kunnskapen i media enten har blitt forvridd eller baserer seg på ren spekulasjon, og hun faller ikke selv for fristelsen til å overdrive.
Essensen er at vi vet nok til å handle, men at vi foreløpig ikke har alle svarene på om hvor store problem plast på avveie kan vise seg å være.
Boka er godt egnet både for den som har lite kunnskap om plast, men inneholder også nok fakta for den som har prøvd å følge med. Andersen har klart å skrive en lettlest bok uten å bli for enkel. Hun kommer med en del tall, men ikke mer enn det som trengs for å underbygge poengene. Boka har en del referanser og en god litteraturliste for den som blir inspirert til å lese mer.
Bokas eneste svakhet er at den kunne vært lengre og hatt med mer, men det er ok. Slik den nå er, er den overkommelig lesning, selv for dem som bare er vant til å lese kortere artikler på nettet.
Avslutningsvis kommer hun med tanker og forslag til hva politikerne og næringslivet kan gjøre, men også med ti punkter til hva du selv kan gjøre. Andersen har ikke falt i den vanlige fellen med å overlate alt til andre, eller den motsatte hvor det kun er hva den enkelte som gjør som spiller noen rolle. Rådene er konkrete og gjennomførbare, uten å bli for banale. Disse ti rådene kan kanskje egne seg til lansering for egne venner, og boka har derfor et populistisk grep som kan fungere.
Om vennene dine vil være enige i alle forslagene er en helt annen ting, men de kan inspirere til diskusjon, og tallene og faktaene fra boka kan nok hjelpe leseren videre.
Å se en havhest dø Guri Sogn Andersen Spartacus forlag 100 sider
