Det ligger ikke an til at klimakonferansen i Madrid lever opp til sitt eget slagord, #TimeForAction, skriver Naturpress-redaktør Kjetil Aasmundsson i ukas leder. Foto: UNFCCC.
- Annonse -

De lave ambisjonene for FNs 25. klimatoppmøte (COP25) i Madrid 2.-12. desember tilsier at konferansen blir et hvileskjær. De store vedtakene vil vi trolig ikke se noe til.

Ja, det er viktig nok at landene på konferansen i Madrid skal bli enige om hvordan regelverket for selve Parisavtalen skal forstås; hvordan hvert land skal opptre videre framover og hvordan resultatene skal rapporteres.

En viktig sak er behandlingen av artikkel 6, der systemet for kjøp og salg av karbonkvoter skal inntolkes. Hvor skal tiltakene telles, hvordan sikre seg mot dobbelttelling, og hvor egnet er nå systemet egentlig? Avklaringene som kommer vil være viktige, ikke minst for Norge, som lener seg tungt mot bruken av kvotesystemet.

Innen utløpet av første kvartal neste år skal alle land i Parisavtalen melde inn forsterkede klimamål. Fristen kan bli forlenget til ut på høsten.

Statsminister Erna Solberg varslet på COP25 at Norge kommer med sine nye mål på nyåret, og hadde intet nytt å legge på bordet i Madrid, slik blant annet Naturvernforbundet hadde forventninger om.

Solberg deltok på klimakonferansen i Madrid bare én dag (om hun ikke drar tilbake før det er over), og prioriterte NATOs 70-års jubileum i London, der hun var i tre dager.

Samtidig som COP25 pågår kom nok en nedslående miljørapport denne uka; Det europeiske miljøbyrået EEA forteller at av 35 definerte miljømål med frist 2020, er det kun 17 vi vil klare å nå. Det står dårlig til med det biologiske mangfoldet, det er altfor mye nitrogen i økosystemene våre, og de marine økosystemene er under press. Vernede arter og naturmiljøer har svak bevaringsstatus.

EEA slår fast at situasjonen ikke har bedret seg siden forrige statusrapport for fem år siden.

Vår klima- og miljøminister Ola Elvestuen kaller situasjonen for meget alvorlig. Og lover å gå grundig gjennom rapporten og se hvor Norge gjør det bra, og hvor vi må skjerpe tiltakene. Vi må vite hvor og hvorfor miljømålene ikke nås, ellers vil status om fem år være minst like mistrøstig.

Et svakt lyspunkt er allikevel å spore: De globale klimagassutslippene har økt også hittil i år, men med en lavere takt enn før. På grunn av usikkerheter i framskrivingen kan det til og med hende at 2019 ender opp med en liten nedgang.

Det får vi vite en gang i 2020.


Søsteravisene Naturpress.no og TransitMagasin.no har felles lederartikkel. Publiseres hver torsdag.

- Annonse -