Forskningsartikkelen «Assessing the efficiency of changes in land use for mitigating climate change» har fått oppmerksomhet i flere land etter at den ble annonsert og publisert i forrige uke.
De fire forskerne, hvorav Stefan Wirsenius fra Chalmers Tekniska Högskolan i Gøteborg er den ene, har blant annet sett på klimagassutslipp fra økolandbruket sammenliknet med konvensjonelt landbruk. To vekster dyrket økologisk i Sverige, erter og hvete, førte til henholdsvis 50 % og 70 % høyere klimagassutslipp enn fra tilsvarende vekster, konvensjonelt dyrket, når man satte det inn i en internasjonal sammenheng.
Forskerne forklarer det med at lavere økologiske avlinger leder til større arealbehov og derav mer hogst, som igjen gir et dårlig CO2-regnskap.
LES OGSÅ: Økodyrking er verre for klimaet, ifølge ny forskning
– Er ikke en systematisk sammenlikning
Forskningen refererer i liten grad til økologisk dyrking, hevdes det fra IFOAM i en artikkel på deres hjemmesider, og påpeker at dette ikke har vært et hovedfokus i studien. Å bruke Sverige som eksempel er heller ikke noen god idé, siden det på global basis ikke er så stor forskjell i avlingsmengde mellom økologisk og konvensjonell som i vårt naboland, hevdes det.
Et annet argument som anføres er at mindre karboneffektive dyrkingsmetoder vil være mer bærekraftige enn de karboneffektive når man tar inn kriterier som helse, biologisk mangfold og vannforbruk.
– Forfatterne sammenlikner ikke systematisk økologisk og konvensjonell dyrking i global skala, og forskningen omfatter heller ikke et signifikant antall vekster eller drift med dyrehold, skriver artikkelforfatteren og talspersonen Gabor Figeczky (bildet).
– For eksempel spiller biodrivstoff en mye viktigere rolle i dette, og oppviser kontroversielle resultater, skriver Figeczky, som likevel sier at IFOAM vil se nærmere på arealbruksmodellen som er benyttet i den aktuelle studien.
Kontroversielt forslag fra forskeren Wirsenius
Når de fire forskerne gjorde sine beregninger ble utslippene fra produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler tatt inn i regnestykket.
– Vil du at økologisk landbruk skal legges ned, Stefan Wirsenius?
– Virkelig ikke! Men det økologiske jordbruket trenger å forstå at stor arealbruk per mengde produsert mat er et problem, og det øker klimafotavtrykket. Det økologiske landbruket behøver å utvikles, blant annet gjennom å tillate bruk av nitrogengjødsel som er produsert med fossilfri energi, svarer Wirsenius til Naturpress, og peker på at utvikling av slike løsninger skjer hos Yara.
– Intensivt jordbruk skadelig
IFOAMs artikkelforfatter mener at konklusjonen i studien om at man trenger å ytterligere intensivere landbruket, ikke holder vann.
– Vi har kun én planet der alle økosystemene er knyttet sammen. Å intensivere jordbruket på ett sted, med alle dets negative følger, vil ikke «redde» matjord eller skog et annet sted. Å påføre skade i en del av verden, vil føre til at resten av verden også blir skadelidende, skriver Figeczky.
Dessuten er det fullt mulig å dekke det globale behovet for både kalorier og proteiner uten at klimagassutslippene behøver å øke, mener han.
– Det gjelder selv for produksjonssystemer som ikke optimalisert for karboneffektivitet, slik som drøvtyggere. Vi må ha et skifte til mindre bruk av animalsk føde og vi må redusere matkasting og svinn, skriver Figeczky på IFOAM sine sider.
Å øke avlingene for enhver pris er ikke svaret når man skal fø på en voksende verdensbefolkning, og vi kan klare å fø 10 milliarder mennesker, avslutter han.
– Det er fattigdom, ikke mangel på mat, som er årsaken til hungersnød.
Naturpress har foreløpig ikke fått svar på en henvendelse om en kommentar fra Økologisk Norge.
