– Insektdøden er ikke et skummelt fremtidsscenario, det skjer NÅ

Christian Steel, gen.sekr. i Sabima. (Foto: Sabima)
- Annonse -

Sterk økning i insektsdød kan få alvorlige konsekvenser for menneskeheten. Naturpress brakte i går nyheten om alarmerende nye funn. I denne kronikken skriver generalsekretær i SABIMA, Christian Steel, om hva myndighetene kan gjøre.


[Kronikk] Som Frode Ødegaard påpeker (i artikkel i Naturpress torsdag, red. anm.) er de norske rødlistene over insekter som holder på å forsvinne skremmende lange. For nesten alle disse artene er det tap av leveområder som er årsaken til at de blir borte. Dette vet vi, selv om vi kanskje ikke vet nøyaktig hva som er mekanismene for hver enkelt art.
Det er bra om vi får forskning og overvåkning, men først og fremst trenger vi tiltak for å stanse og reversere de skremmende trendene. Vi må ikke vente på at forskningen gir bedre svar før vi handler. Dette er politikk, og vi vet i veldig stor grad hva som må gjøres:
  • Tiltak i landbruket som fremmer mangfoldig drift i hele landet, og dermed blant annet også mer småskala drift. Selvsagt trenger vi mat, og vi må produsere mat på en seriøs måte, men vi må ikke bare tenke på kortsiktig, «effektivitet» som ikke er «effektivt» på lang sikt. Det må legges mye bedre til rette for at det lønner seg for bønder og andre å skjøtte også de arealene som drives ekstensivt – altså uten gjødsling. Det er her det virkelig store og spesielle mangfoldet finnes. Videre må det legges til rette for at kantsoner og «mellomarealer» i landbruket blir mer blomsterrikt. (Vi kan være enda mer konkrete på hva dette innebærer; her bare noen overskrifter.)
  • Smartere forvaltning av andre åpne arealer slik at det fremmer mer blomsterrikdom, som langs veier, på «trafikkøyer», og i parker og hager. Her har veimyndigheter, kommuner og enkeltpersoner et stort ansvar. Dette vil ikke være veldig kostbart, og kanskje vil mange synes det er mer trivelig med mye blomster og ikke bare «grønne ørkener» som de mange gressplenene utgjør.
  • Langt strengere regelverk og oppfølging av fremmede arter, som invaderer og ensretter naturen vår. Store arealer har i realiteten gått tapt fordi det er blitt til monokulturer av dominerende, fremmede planter.
  • Mer skogvern og mer naturvennlig og allsidig skogbruk, og restaurering av store økologisk forringede skogområder. Et enormt insektmangfold finnes i gammelskogen, blant annet i død ved og rik undervegetasjon.
  • Bedre forvaltning av myrer, vann og vassdrag. Også her finner vi stort insektmangfold, men også her går arealforvaltningen mange steder i feil retning – og oppretting av gamle synder og skader går for sakte.
  • Strengere forvaltning av kystområdene våre. Bevaring av strandsonen dreier seg ikke bare om å ha steder å gå på tur. Masse insekter finnes i strandsonen, men mange av disse insektene er truet.

Disse tiltakene er mulig å iverksette i morgen; eller i hvert fall fra 1. januar 2018 – blant annet hvis Stortinget gjør de nødvendige endringene i det foreslåtte statsbudsjettet, og hvis jordbruksoppgjøret til våren vris i riktig retning. Det er faktisk ikke hokus-pokus, og det innebærer ikke at vi må tilbake til steinalderen. Dette foregår i Stortinget akkurat nå. Det krever politisk vilje og at politikerne har langsiktig, økologisk forståelse. Og det dreier seg faktisk om ganske små pengebeløp i den store sammenheng, penger som er en investering, ikke et forbruk.

Insektdøden er ikke et skummelt fremtidsscenario, det skjer NÅ. Og det er ikke en litt snurrig kuriositet med at vi ikke får se så mange søte og trivelige humler og vakre sommerfugler lengre. Det dreier seg om helt grunnleggende økosystemfunksjoner som er viktige for våre samfunn. Pollinering av matplantene våre (bønder i Norge har konkret måttet legge ned drift fordi det er færre insekter) og ville vekster, mat for andre arter i næringskjeden, kaskadeeffekter som påvirker rensing av vann, flomdemping og karbonbinding, biologisk kontroll av sykdommer/plager i landbruket, medisiner og råstoffer for industri fra naturen, trivsel og psykisk helse, og så videre.

Naturen er grunnlaget for vår velferd og vår sivilisasjon, og insektene er en av de store motorene i naturen.


 

- Annonse -