Jonas Gahr Støre møtte sin pakistanske kollega Shehbaz Sharif på COP27 tirsdag.
Pakistan har hatt et forferdelig år værmessig, med flom som rammet en tredjedel av landet. Støre sier det gjør inntrykk, men selv får han kritikk for å fronte lave ambisjoner.
– Det gjør et mektig inntrykk å høre om ødeleggelsene, sier Jonas Gahr Støre etter å ha møtt statsministeren i flomrammede Pakistan på klimatoppmøtet.
Støre og Shehbaz Sharif ledet tirsdag en diskusjon om samfunn som er sårbare i møte med klimaendringene.
I sommer ble det tydelig hvor sårbart Pakistan er, da store deler av landet ble oversvømt.
– Det gjør et mektig inntrykk å høre ham fortelle om ødeleggelsene fra den enorme nedbøren og flommen som fulgte, sier Støre til NTB på klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt.
– Endringer er her
Støre slår fast at det er viktig nå å diskutere hvordan Pakistan best kan få hjelp til å håndtere situasjonen. Samtidig sier han at det er nødvendig å tilpasse seg et klima i forandring.
– Vi må motvirke klimaendringene. Men noen endringer er her allerede, og da må vi rett og slett tilpasse oss.
Han sier klimatilpasning innebærer å beskytte sårbare samfunn mot at lignende katastrofer kan skje igjen.
Familie og venner
I Norge har flomødeleggelsene trolig gjort et særlig inntrykk på mennesker med pakistansk bakgrunn, påpeker statsministeren.
– Mange med pakistanske bånd i Norge har opplevd denne katastrofen via familie og venner som har fortalt om den.
På spørsmål om Norges store inntekter fra fossil energi gir oss et spesielt ansvar for å hjelpe land som rammes av klimaendringene, svarer ikke Støre direkte.
– Men at Norge er et rikt land, det forplikter. Det gir oss et særlig ansvar, og derfor må vi ligge i front på bistand, sier han.
Humanitær hjelp
Ifølge Støre dreier dette seg ikke bare om størrelsen på bistanden, men også måten pengene gis på.
Han minner om at Norge har gitt humanitær hjelp til Pakistan etter flommen, men understreker også betydningen av norsk støtte til forebygging og klimatilpasning.
Tirsdag traff Støre også FNs generalsekretær António Guterres, som dagen før advarte om at verden er på full fart mot et «klimahelvete, med foten fortsatt på gasspedalen». Guterres hevdet også at menneskeheten risikerer å gå til grunne.
Støtter Guterres
Enkelte norske forskere mener Guterres går for langt når han uttrykker seg slik. Men Støre vil ikke kritisere FN-sjefen.
– I den situasjonen vi er i, så tror jeg det trengs, sier han om Guterres’ advarsler.
På klimakonferansen deltok Støre tirsdag da det norske selskapet Scatec presenterte planer om bygging av et anlegg for produksjon av såkalt grønt hydrogen i Egypt.
Her var også Egypts president Fattah al-Sisi til stede. Det var imidlertid ikke noe eget møte mellom al-Sisi og Støre, og dermed ble det i denne omgang ingen diskusjon om situasjonen for menneskerettighetene i Egypt.
– Ikke ambisiøst nok
Jonas Gahr Støre holdt også et eget innlegg på klimatoppmøtet torsdag.
Lillian Bredal Eriksen, klimarådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), representerer og koordinerer norske organisasjoner til stede i Egypt og mener Støres innlegg var for lite ambisiøst:
– Generelt fremsto ikke Støre og Norge som en spesielt fremoverlent klimanasjon i innlegget i Egypt. Dette bidro ikke til å gi klimaforhandlingene den nye given som nå trengs om vi skal nå Parisavtalens mål, uttaler Bredal Eriksen.
Hun mener det var lite nytt i talen fra Støre.
– Kontrasten i intensiteten og alvoret til taleren før, statslederen fra Pakistan var stor. Det finnes ingen planet, B sa Pakistans statsminister Shehbaz Sharif. Vi må handle nå, ellers er det for sent.
Næringsfokus
Bredal Eriksen mener Støres tale viser at Norge har et sterkt næringsfokus, med Green Shipping-avtalen og (blå) hydrogen som et flaggskip.
– Slike avtaler er viktige, men er litt på siden av forhandlingene og bidrar ikke til å gjøre avstanden mellom landene i nord og landene i sør mindre. Det er helt avgjørende at i-land oppfyller og øker 100 milliarder dollar målet. Norge har lovet å doble vårt bidrag til klimafinansiering innen 2026, men vårt bidrag som da vil være på 14 milliarder kroner årlig, er ikke tilstrekkelig ut fra vår kapasitet og tidligere og nåværende utslipp, som ifølge Stockholm Environment Institute er beregnet til å være 65 mrd. kroner årlig.
– At Norge har meldt inn økte ambisjoner på 55 prosent, er bra men det er helt nødvendig at målet fylles med innhold. Nå ryktes det også at EU snart vil øke sine ambisjoner enda mer og da må Norge følge etter. Vi er glade for Eides grønne bok, men den viser at vi er langt unna å nå målene om 55 prosent utslippskutt. I fjor hadde Norge kuttet kun 4 prosent, sier Lillian Bredal Eriksen i ForUM.
